Feite folk får gå!

Jeg innser at det kanskje er helt nødvendig for folkehelsa at overvektige beveger mer på seg. Inaktivitet er problematisk, og ofte øker den med kroppens omfang. Jeg er også positiv til både statlige og private initiativ for å få folk litt i bevegelse. Men bot for å være passasjer på bussen mener jeg rett og slett er i drøyeste laget.
Jeg har fått svar fra Vegvesenet. Og jeg velger å ta konklusjonen først; Feite folk har ikke lov til å være passasjerer på buss hvor det finnes montert setebelte, dersom det ikke er godkjente ståplasser i bussen.

Saken er at det finnes regulativ fra EU som bestemmer hvor langt et slikt belte skal være. Eller hvor langt det MÅ være. Altså et minimumskrav. Og så er det opp til buss-selskapene om de vil ha lengre belter, eller belteforlengere tilgjengelig. Jeg vet ikke om noen busselskaper som vil det. Det betyr selvsagt ikke at de ikke finnes, så tips meg gjerne om det gjør det. I så fall skal de få digital blomst og hederlig omtale.

Denne lille EU-dummyen er sjefen.

Denne lille EU-dummyen er sjefen.

Utgangspunktet mitt var at jeg har tenkt mye på hvilke hindringer og unødvendige ydmykelser overvektige møter i hverdagen. Og da jeg ble gjort oppmerksom på kampanjen som forteller at du blir som en elefant i bussen, falt jeg pladask for ironien.

Jeg tok kontakt med Statens Vegvesen med to spørsmål: Hva er minimumskravene til lengde på setebelte i buss?
Det er påbudt å bruke beltet. Er overvektige fritatt når beltet er for kort, eller har de ikke lov å være med bussen?

Først fikk jeg bare svar på det ene. Det enkle spørsmålet. EU. Regulativ. Tall. Tall som tar utgangspunkt i en person på 97,5 kg (pluss/minus 5 kg). 108 cm rundt livet sittende, og 120 cm over hoftene.
Jeg spurte en gang til. Da fikk jeg svar på det andre også. Det litt vanskeligere. «Som det står i forskriften skal personer som sitter i et sete der det er montert sikkerhetsbelte skal denne tas i bruk(..) Ingen unntak hvis belte ikke passer. Da er det opp til buss selskapet om de skal ha med forlenger.»

Så da er det jo enkelt; feite folk har ikke lov å være passasjer i buss med setebelter, hvis de ikke bruker et veldig bra busselskap. Og trosser de forbudet vanker det bot. Det hører med til historien at disse bøtene strengt tatt bare har vært en mulighet som aldri har vært brukt, men ifølge nrk blir det annerledes nå.  (Artikkel på nrk.no)

Det er minst to måter å se dette på. Det ene er den åpenbare diskrimineringen av en stadig økende gruppe mennesker (pund entended). Det andre er egentlig verre; den åpenbare faren ved å være passasjer i buss hvor overvektige trosser forbudet og sitter der som noen blåhvaler i 80 km/t. Fritt for å sitte bakerst!

Det finnes et smutthull i forskriften:
«3 e: når vedkommende har med legeerklæring som fritar fra å bruke bilbelte.»
Har man en grei lege er det kanskje mulig: Jeg bekrefter herved at pasienten lider av sykelig overvekt, og må fritas for bruk av setebelte.
Men er det greit å bruke det hvis man ikke får plass på første rad? Sånn egentlig? Og er det verdt det? Ulykker skjer jo faktisk.

En annen mulighet er å finne buss med ståplasser Det er helt sant! Man vil bli bøtelagt for å sitte i et sete som har fort kort setebelte, men man er velkommen til å benytte ståplass. Logikken? Aner ikke, men norsk er den.

Noen ganger, sånn av og til, får jeg lyst til å sparke noen skikkelig hardt i leggen. Først vil jeg tuppe til eu og fortelle dem at alle ikke er småfolk. Så vil jeg sparke litt i Staten og si at det er lov å tenke på ting EU ikke har tenkt på. I hvert fall hvis regulativet skal bruke som grunnlag for bøter. Man kunne jo sammen med påbudet kreve at beltet skal være tilgjengelig for alle, uansett fedme eller graviditet eller hva man nå drasser rundt på. Og til slutt vil jeg spenne til det ene busselskapet etter det andre og si; Bruk hue! Det kan da ikke koste all verden å ha med et lite knipe ekstra cm belte på hver buss? Sånn hvis det kan spare et liv eller to…

 

SMART mål – veddemål

Jeg har satt meg et mål. Et veddemål. Penger i en pott, de som gjennomfører deler potten. I utgangspunktet kanskje ikke det aller smarteste av mål man kan sette seg, men en god hjelp til få å hodet på plass og kroppen i gang igjen.

Foto: PokerNorge

Foto: PokerNorge

Pokerspillere kan brukes til så mangt og denne gangen som «slankebuddies». Fem-seks mannfolk og jeg skal ned ti prosent av kroppsvekten innen 7.juni. For meg kom initiativet på et helt perfekt tidspunkt. Jeg var akkurat i ferd med å prøve å dra meg fremover, da jeg plutselig fikk drahjelp. Og dermed var jeg i gang.

S – Spesifikt – et konkret minimum antall kilo ned på en bestem tid
M – Målbart – jepp
A – Attraktivt – på flere måter, mest prestisje, men også et poeng å få tilbake pengene sine
R – Realistisk – ja, helt innafor med moderat, jevn vektnedgang
T – Tidsbegrenset – 7. juni

I utgangspunktet tenker jeg at jeg skal jo ikke slanke meg. Jeg skal leve på en sånn måte at konsekvensen blir vektnedgang, og fortsette å leve sånn for å unngå vektøkning. Og den viktigste konsekvensen av bra kosthold og økt aktivitet er ikke vektnedgang i det hele tatt, men mindre vondt og generelt bedre helse.

På mange måter bryter dette med det jeg sa tidligere om at jeg skal gjøre det samme som før. For dette har jeg faktisk ikke gjort før. Jeg har aldri satt målene mine i forhold til antall kilo ned på en gitt tid. Årsaken til det er jo at jeg mener det er underordnet. Dermed har jeg bare satt kortsiktige mål for kosthold og trening, og langsiktige mål som ikke var relatert til konkret vekt. Så; jeg prøver noe nytt.
Hadde fristen vært kortere, så det måtte sterk lut og sultekur til for å gjennomføre, så hadde det ikke vært aktuelt. Men her er vi helt innafor det som er mulig på et ordinært kosthold, og håpet er at det er nok til å få feste i et godt spor igjen.

Så nå er det skjema for mye jeg skal ned hver uke, på bakgrunn av aktiviteter jeg vet jeg skal de ukene. Har ikke lagt inn vektnedgang i ferie (skal ha to uker ved påske, den første for å spille poker-nm i Dublin), men heller ingen oppgang. Litt usikker på hvor realistisk det er, men håper å «ha litt å gå på» om det ikke skulle holde helt akkurat i ferien.

Pr i dag ligger jeg 0,7 kg bak skjema. Hadde lagt inn litt mer «gratis» i starten enn det ble, men tror jeg skal ta det igjen og velger å ikke få hetta.

Foreløpig har jeg altså tro på dette som motivasjonsfaktor. Litt rart veddemål er det jo, for jeg håper strengt tatt at jeg ikke vinner en krone fra de andre, og jeg tror ikke de håper å vinne fra meg heller. De kommer i hvert fall ikke til å si det høyt.

Ønsk meg lykke til da!

Om å bli en elefant

Det startet en kampanje, i høst tror jeg, som er så fantastisk i sin tragikomikk at det er helt merkelig at jeg har oversett den.
2016-02-13 (2)

Det er Statens Vegvesen som kjører kampanjen, og formålet er godt; Det gjelder å få folk til å bruke setebelte i buss. Det er jo et godt tiltak. Tryggere for den som spenner seg fast, og tryggere for alle andre.
Og måten de informerer på er å fortelle om hvilket dyr du matcher vekten til når bussen bråstopper fra 80 km/t. Ungelefant, hvalross og nesehorn er blant dyrene. Selv er jeg en spekkhogger. Det fant jeg ut på http://www.vegvesen.no/belteibuss

Det som er verdt å merke seg i denne testen er at den stopper på 120 kg. Et sted må man jo stoppe tenker du kanskje, og de fleste veier vel mindre enn det? Ja, de gjør kanskje det. Og de som får belte i bussen veier også mindre enn det. Det er sant! Eller, det går ikke på vekt da, men på livvidde. For de er ikke lange de beltene, og det finnes ikke forlengere slik det gjør på fly.

Flypassasjerer med pondus må pent spørre flyvertinnen om mer belte. Finnes ikke til buss?

Flypassasjerer med pondus må pent be personalet om mer belte. Finnes ikke til buss?

De har rett og slett ikke setebelte til de store elefantene. Ungdyrene spenner de fast, men de tyngste finnes det ikke belter til. Det er jo helt ubegripelig! For ikke å snakke om livsfarlig. Tenk deg en mann på 160 kg i fri fart inn i setet foran seg. Om ikke det er så farlig? Om det er for dyrt å ha litt lengre belter? Spør ungelefanten som satt fastspent i setet foran.

2016-02-14 (4)

Jeg har forsøkt å finne ut av regelverket, men finner ikke påbudt lengde noe sted. Mulig det ligger i typebetegnelsene, men der datt jeg av.

Faktum gjenstår uavhengig av forskrifter; Tjukke folk får ikke setebelte i buss! Selv om det er påbudt å bruke det! Betyr det egentlig at det er forbudt å ta bussen hvis man er tjukk?

Heldigvis er det tryggere i bybussene som dundrer forbi i kollektivfeltet. Der finnes det ikke elefanter.

Som man spør får man kanskje svar.

Som man spør får man kanskje svar.

Virker, virker ikke

Har vært ute og luftet kroppen en kort tur i godværet Den ble kort fordi kroppen ikke virker, og da blir jeg sur.
Det er ikke så lett å nyte noe som helst når man er sur. Ikke tror jeg det er noe lurt å presse disse dusteknærne noe særlig heller. Så; en kort tur.

Ikke så lett å ta bilde når man ikke ser skjermen på telefonen. Men det holder som bildebevis.

Ikke så lett å ta bilde når man ikke ser skjermen på telefonen. Men det holder som bildebevis.

Har vært på shopping. Tenkte å bruke dem i litt annet tempo enn jeg får til nå, men de gjør rusleturene på vinterføre hakket tryggere uansett.

Har vært på shopping. Tenkte å bruke dem i litt annet tempo enn jeg får til nå, men de gjør rusleturene på vinterføre hakket tryggere uansett.

Det som er fint å se, er at om jeg ikke virker, så begynner solen virkelig å virke igjen.

Når solen skinner på noe som smelter når den treffer, da vet man at det går mot gode tider.

Når solen skinner på noe som smelter når den treffer, da vet man at det går mot gode tider.

Back to square one – møkkaknær!

Det er forskjell på å være dum, og å gjøre dumme ting. Jeg er ikke dum, men jammen skulle man tro det. Eller kanskje jeg faktisk er det, sånn bittelitt, siden jeg åpenbart ikke evner å lære av egne erfaringer.

Dette burde jo lært meg noe... Bildet er tatt i 2014...

Dette burde jo lært meg noe… Bildet er tatt i 2014…

Jeg har dårlige knær. Jeg vet jeg har dårlige knær. Har tatt MR og bildene sa artrose for flere år siden. Man kan fint trene med artrose, men man må jo ta hensyn til det. Trene opp støttemuskulatur og velge riktig trening. Jeg hvar vært flink til det. Lenge. Spinning for eksempel er veldig bra, hvis man har vett til å holde motstanden på pedalene på et nivå som passer til dårlige knær! Jeg har åpenbart ikke sånt vett lenger.
Det startet med kramper i leggende under en intervall-økt. Såpass til kramper at det var veldig nære umulig å stå på sykkelen. I hvert fall uten mer viljestyrke enn jeg kunne oppdrive på tidspunktet. Så det ble stumpen ned på setet. Og hvordan får man opp pulsen når man sitter og sykler? Vel, hvis man har slitne knær, så tråkker man fort. Sant? Eller? Hvis man ikke er særlig smart, ganske sterk i bena og litt i overkant ivrig, så øker man motstanden. Og glemmer hele artrosen. Jeg glemte meg rett og slett helt bort. Ga full gass.

Og det stopper ikke der. Selv om knærne var vonde etterpå, så bortforklarte jeg det litt for meg selv. De blir jo ofte litt vonde etterpå, og jeg valgte å tenke at det sikkert ville «gå seg til». Så jeg møtte opp til styrketrening to dager senere. Knebøy og utfall var ikke riktig medisin. Begge knærne er vonde og det ene kneet både låser seg og svikter litt. Kan rett og slett ikke stole på det.

Så nå har det blitt noen dager hvor den planlagte treningen er strøket og erstattet med rusling for at det ikke skal stivne. Litt vanskelig å sove om natten er det også, siden bena hverken kan være bøyde eller komme bort i hverandre.
Jeg gir det en ukes tid til, med gåing og veldig lett trening. Det er jo allerede litt mindre vondt, og jeg tror fortsatt at med litt bruk av fornuft så vil det faktisk gå seg til. Ellers får jeg rusle til legen og høre om han har noen lure forslag. Fysioterapi kanskje. Eller noe.

Det var dagens sutring. Takk for oppmerksomheten!