Måned: april 2014

Slanking – en mandagsaktivitet?

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har begynt å slanke meg på mandag. Eller, man sier ikke slanking lenger, man sier «endring av livsstilen». Så jeg lurer på hvor mange mandager jeg har endret livsstilen i løpet av livet. Det er en del. Og jeg har opprettholdt ny livsstil ganske mange tirsdager også. Den livsstilen som har bra frokost, bare en porsjon (passe stor og med helt riktig fordeling av næringsstoffer) til middag, og uten sjokolade om kvelden. Jeg har spist en god del sunne mellommåltider også, på mandager og tirsdager.

Men så kommer onsdagen. Onsdag er nok ikke den dagen i uka jeg totalt har spist mest sjokolade, men det er nok den dagen i uka jeg har spist mest sjokolade jeg har hatt dårlig samvittighet for. For der sprakk det. Alle intensjoner om å spise sunt og alle intensjoner om å gå ned i vekt, endte i en sjokolade i hånda på vei hjem fra butikken. Eller i en pose godteri som dukket opp om kvelden, etter at jeg har gjennomsøkt alle skuffer og skap hvor det kanskje kunne finnes noe som ville tilfredsstille det enorme søtsuget. Den kjøkkenjakta etter søtt er betraktelig mer desperat enn de fleste som ikke er avhengig av sukker kan forestille seg. Og når man først har spist den sjokoladen, eller hva det nå var, så er det gjort. Da er det ingen grunn til å la potetgullet ligge, eller isen i fryseren. Jeg sprakk igjen. Jeg får ikke til. Jeg kommer aldri til å bli slank.

sjokolade

Så har jeg altså prøvd, og feilet, enda en gang. Og det er snart helg, så det nytter ikke å starte livsstilsomlegging på en torsdag. For da forventer man jo av seg selv at man skal greie å starte når det er helg, og helg er kos og snop og drikkevarer. Og det går jo ikke. Men kanskje på mandag?

Og jeg har fått advarsler fra folk nå også; Hvis jeg skal leve etter såpass strenge kostregler som jeg ønsker, så kommer jeg til å sprekke.

Men vet du hva? Ja vel! Jeg kommer kanskje til å fravike planen. På en onsdag, eller fredag, eller til og med en mandag. Kanskje motstår jeg ikke utepilsen i sosiale sammenhenger gjennom sommeren, kanskje er det en sjokolade som roper høyere enn fornuften en dag, eller kanskje jeg rett og slett får så lyst på en brødskive (lite trolig) at jeg gir etter. Men det gjør ingen ting. Ingen verdens ting.

For når jeg har drukket ølen min eller spist sjokoladen, så har det ikke skjedd noe annet enn at jeg har drukket øl eller spist sjokolade. Men sprukket? Hva betyr det da? Jeg har bare, en dag til i løpet av livet mitt, spist eller drukket noe som ikke er optimalt for kroppen min, og som kanskje gjør neste dag litt vanskeligere fordi jeg har trigget søtsuget igjen. Det er da virkelig ingen stor sak, og definitivt ingen krise. For hvis jeg virkelig mener at jeg ikke slanker meg, men har lagt om livsstilen for å gå ned i vekt og bli frisk, så er det nettopp det som er den nye livsstilen. Man vet hva man spiser til daglig, og hva man kan tillate seg av og til. Og det endres jo ikke av at man snublet ned i ei godteskål, eller lot seg sjarmere av en duggfrisk pils i sola dagen før. Neste dag er fortsatt en av de helt vanlige dagene, hvor man gjør akkurat de tingene man hadde bestemt seg for.

Til slutt; Jeg sier ikke at jeg kan tillate meg disse avvikene, jeg sier bare at når det skjer, så trenger jeg ikke å ha en masse dårlig samvittighet og føle på nederlag og tenke at alt er ødelagt. Alt er slett ikke ødelagt. Og er det noe som er sikkert, så er det at jeg ikke trenger å vente til det blir mandag igjen for å leve som jeg skal, selv om avviket kom på en onsdag.

Og helt til slutt; Nei, jeg har ikke sprukket 🙂

Me and my camelbak

I dag hadde jeg egentlig planlagt ny dundretur med staver. «I dag hadde jeg egentlig planlag» er sjelden en positiv start på noe man skal fortelle. Men i dag er det greit. Helt greit. I dag er en helt aldeles nydelig vårdag, med drøssevis av varmegrader og sol fra skyfri himmel. Så jeg hadde så lyst til å bare gå en tur i skogen og nyte både solen og våren. Og hvis du ikke ser det umiddelbart, så la meg herved få påpeke den enorme fremgangen det er at jeg hadde LYST til noe som innebar fysisk anstrengelse. For her i området så heter alle stedene noe med –åsen, eller –kollen, og man kan ikke gå særlig langt uten anstrengelse. I hvert fall ikke med tung og dårlig trent kropp.

Så da ble det tur i skogen, og et par timer med litt forhøyet puls og litt forkortet pust, det er da jammen trening.

Men jeg tok ingen sjanser. Kommer aldri til å krysse markagrensa uten min nye treningspartner igjen:
camelbak

Her er turen min, uredigert fra mobilkamera:

østmarka

Og jammen har det vært folk her i god tid før meg:
varde

Tørt og fint og sommerføre:
sti

Men nå da? Svømme over her da eller?
svømmetur

Kom meg rundt den første, men så måtte jeg legge om ruta:
Ny kurs

Noen steder var det til og med skiføre:
skiføre

Og midt i skogen; Trappetrening:
utsikt

Det er et utkikstårn som er satt opp ved sidne av dette tårnet:
tårnet
(hadde trappene vært utenpå dette tårnet, så hadde det ikke blitt noe bilde..)

Fra tårnet (det minste). Jeg kan bli rimelig sprek før jeg går tom for skog å trimme i:
skog

Og joda, det er i Oslo dette:
byen som ikke er by

Informasjonsmøte om vektreduksjon

Da er jeg på sett og vis i gang med opplegget gjennom Ullevål sykehus. Det hele ble innledet med et fire timer langt informasjonsmøte. Og det er rart hvordan en enkelt ting som blir sagt så grundig overskygger alt det andre.

DSC_0051 (1024x576)

Jeg har jo som sagt, etter å ha grublet en stund, kommet til at jeg vil følge et ketogent kosthold. At det ikke ville være forenlig med anbefalingene fra Ullevål var jeg selvsagt klar over før møtet. Det jeg ikke var klar over var at personer som spiser under 20 gram karbohydrater pr dag IKKE spiser grønnsaker. Hun sa det, ernæringsdamen;. «De spiser ikke grønnsaker.» Tror kanskje haka mi falt så langt ned at hvis hun hadde tatt en titt, så hadde hun sett de grønnsakene jeg spiste både til frokost og til lunsj. Jeg forventer ikke at ekspertene skal kjenne til innholdet i alle kostholdsretninger folk kan finne på å følge, men dette kostholdet er så omdiskutert at jeg nesten synes de burde satt seg litt inn i det. Og om de ikke gidder/har tid/har lyst til det, så bør de ikke omtale det heller. Og det er min mening om den saken!

Jeg har likevel et håp om at dette opplegget kan være bra for meg. Litt utfordringer i forhold til kostholdsråd får jeg heller tåle. Det er tross alt dere som er med og spleiser på dette via skattetrekk, så jeg skal bruke det for alt det er verdt.

Det som var veldig, veldig befriende å høre var at jeg slett ikke har gjort alt så veldig feil frem til nå. Det er ikke sant som fastlegen sa, at jeg ikke gjør noe med det. Eller som kompisen sa; at jeg er redd for endringer fordi jeg ikke bare «gutser» på. Dette er første gang jeg har brukt tid på å lage rammer og legge til rette for endring før jeg egentlig var i gang. Og etter å ha hørt på foredragene i dag, gir jeg meg selv en klapp på skulderen for nettopp det. For det er en del av å gjøre noe med det. OG de kunne opplyse om at helsegevinsten kommer med de første 5-10% vektreduksjon, så da har jeg jo jammen gjort mer enn jeg trodde selv til og med.

I tillegg til gruppegreiene i kurset i vektreduksjon, starter jeg også med gruppetrening om en drøy uke. Litt småkjipt at treningstilbudet til oss som starter nå egentlig ikke er før til høsten, men det var lov å hive seg med de som allerede har holdt på siden nyttår. Og det må jeg da jammen benytte meg av, selv om det er en bråte med øvelser som de andre for lengst har innøvd. Vi hadde en liten prøvetime i dag, og prinsippene for treningen virker i hvert fall å være sånn at det er fullt mulig å henge med, sånn nesten.

Dermed har jeg kostholdet på plass, og jeg har forpliktende trening en gang i uka på plass. Så blir det å ordne med pt-timer på treningssenteret. Vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre det, men der har nok pt’en noen forslag.
Når det gjelder hva jeg spiser og hvorfor, så har jeg ikke sagt så veldig mye om det enda. Det kommer nok mer etter hvert. Og hele internettet er fullt av informasjon.
Når det gjelder hva jeg spiser, og delvis hvorfor, så står det ganske mye her: http://www.kostdoktorn.se/lchf
Og hvis man virkelig vil vite hvorfor, så er man jo godt over middels interessert, og da anbefaler jeg bloggen til Pål Jåbekk – http://paljabekk.blogspot.no Den er krevende, men veldig, veldig spennende. Han går grundig til verks, og tar oppgjør med mange gamle sannheter. Store sannheter. Ikke minst om overvekt, årsaker til det og dagens behandling av det. Men som sagt; den er for oss nerdene.

Til slutt et bilde av tilbudet som stod rett utenfor døra til kursrommet (og det var ikke jeg som fant ut at den var låst):
DSC_0054 (1024x576)

Stavgang rett i veggen

Jeg har så lyst til å jogge. Det er den eneste treningsformen jeg noen gang har opplevd som tilnærmet avhengighetsskapende. Og jeg har joggeskog rett over veien for der jeg bor. Det er stier og veier, mil etter mil. Men man kan ikke ta med seg en kropp på over hundre kilo med diverse slitasjer og meniskskade på joggetur. Eller, man kan jo, men da blir man fort sittende på en stol igjen.

Så da blir det inntil videre det nest beste; stavgang.

staver

Det ser dumt ut, jeg vet det. Altså; jeg snakker ikke om å rusle i skogen med staver i hendene. Jeg snakker om å dundre av gårde, pustende, pesende og svettende. I et tempo som skremmer både elg og folk. Det ser fortsatt dumt ut, men du verden så effektivt. Det krever litt trening da, hvis man fra før er vant til å gå på ski og bruke stavene til å skyve med. For å si det sånn; det er ikke så lurt å gi et skikkelig skyv på toppen av bakken. (Her skrev jeg først noe om å falle i staver, men fant ut at det ikke var noe morsomt, så jeg slettet det igjen).

Så i dag dundret jeg i gjennom skogene, så bikkjene skvatt og fjellene skalv. Det er ikke litt mer effektiv trening enn vanlig rask gange, det er noe helt annet. Det er pulsen i taket oppover bakker, og det er bevegelse i hele kroppen. Det er rett og slett aldeles grusomt slitsomt. Jeg har lest at det skal være tjue prosent mer effektivt enn vanlig gange. For meg er det betraktelig mer. Tror det har med at det liksom er trening, og dermed øker innsatsnivået også. Jeg klarer bare ikke å få pulsen opp tilsvarende hvis jeg bare «går en tur». Og jeg klarer i hvert fall ikke å holde den der. Jeg tar lenger skritt også, med staver, helt ubevisst.

Jeg lurer litt på hva de tenker, og kanskje også sier, de som er på rusletur med familien, eller de som er på sin flere mil lange løpetur. For det ser garantert ikke bra ut. Jeg tramper, puster og peser, er svett og tilnærmet lilla i ansiktet.
Jeg lurer på hva de tenker, men de kan tenke hva de vil. Selv stenger jeg både dem og min egen hivende pust ute med treningsmusikk i ørene, og later som jeg er helt alene i skogen. Vi snakker Oslomarka her, så det krever en viss innlevelse å late som sånt, mens man nærmest går slalom mellom barnefamilier, hundeluftere og hundene deres, joggere og syklister. Men jeg later som. Og til de som har sett meg som jeg egentlig burde hilst på; Unnskyld at jeg ikke sa hei, men jeg var helt alene i skogen akkurat da.

staver2

Sånn. Nå håper jeg de fleste har falt av, har sluttet å lese, og er imponert over innsatsen. For her kommer innrømmelsen; Alt det fine med stavgang var sant i cirka fire kilometer. Der stod det en vegg, og jeg dundret rett i den, gitt. Utrent og dehydrert ble den energiske stavgangeren plutselig til en ruslende, gammel dame på tur. Det fine med skogen min er at den har bekker, så etter et par hundre meter fikk jeg vann. Det hjalp en hel masse (note to self; drikkesekk!), men da var jeg jo blitt stolpe stiv. Jeg kom meg i gang igjen på et vis, men tror jeg brukte lenger tid på de siste to kilometerne enn på de fire første. Heldigvis snakker vi altså bare en sekskilometer her. Med andre ord; ingen skade skjedd og det går bedre neste gang. Da skal jeg ha med meg vann.

stavgang_self
Tvungent smil og matt blikk på vei hjem. Seriøst sliten dame.

Det smaker da ikke øl av hvitvin!

Jeg har bestemt meg. Det blir lavkarbo. Av den skikkelig strenge varianten, og kostindusert ketose. Det betyr i korte trekk at jeg spiser rent kjøtt, ren fisk og tonnevis med grønnsaker. I tillegg er det plass til egg, smør og rømme. Ekte seterrømme. Pluss en og annen fløteskvett. Det er overhode ikke plass til sukker eller stivelse i noen form. Karbohydratene kommer fra grønnsaker, siden det er så mye lurt i grønnsaker at det er fordelaktig å få i seg sånt. Resten av karbobehovet må kroppen fikse skjæl. Og det gjør den riktig så bra, når den bare blir vant til det.

Jeg har prøvd dette før, og jeg vet at de neste par ukene ikke blir så festlige. Jeg har kranglete blodsukker, og i starten kommer det til å bli veldig lavt. Det er slitsomt, og medfører et formidabelt søtsug. I tillegg er kroppen, og hodet, vant til at det tilføres karbohydrater, og kommer til å vente en stund på tilførselen før den skjønner at det ikke kommer, og må starte egenproduksjon. Da fungerer både kroppen og hodet relativt dårlig. Jada, jeg vet det er kortversjonen og at det er kompliserte prosesser, men jeg er da ikke biolog heller.

Og jeg er ikke kostholdsekspert. Det er litt folk i omgangskretsen min som tror at de er det, når jeg forteller hva jeg skal spise. Da tar de alt de har hørt fra de var barn, og legger til en del de har lest som voksne, og forutsetter at det er mer sant enn andre ting de kunne ha lest og hørt. I følge noen av disse kommer jeg antagelig ikke til å leve særlig lenge. Trøsten min får i så fall være at jeg kommer til å leve særlig bedre. Jeg har prøvd dette før, og gleder meg til overskuddet og konsentrasjonsevnen som jeg vet blir massivt forbedret. Og hvis jeg tror enda litt hardere, så kanskje muskelsmertene forsvinner også. Av hvilken grunn er likegyldig for meg.

Når jeg kommer meg gjennom de nærmeste par ukene, vil søtsuget forsvinne helt. Første gang jeg gjorde dette, var jeg seriøst overrasket over at det faktisk var mulig å aldri ha særlig lyst på sjokolade. For man har da egentlig alltid lyst på sjokolade? Sånn hvis man er helt ærlig? Vel, jeg har i hvert fall det, hvis jeg ikke har dønn stabilt blodsukker. Og det får jeg. Og med all den gode maten jeg med god samvittighet kan kose meg med, så blir savnet etter sjokolade og søtsaker fullstendig fraværende. Forhåpentlig går det lettere denne gangen enn sist, fordi jeg tross alt har levd relativt sukkerfritt en god stund allerede.

Men, det gjenstår et spørsmål; Kan man leve et fullverdig liv uten kald pils i sola? Det er få ting i livet som er bedre enn det. Og i så mange sammenhenger. Utepilsen på brygga eller på et pledd i parken. En kald pils på verandaen etter jobb, til grillmaten, til kortspill og til solnedgang. Det er alltid godt med en pils. «Kan du ikke drikke hvitvin isteden da?» sier de, de som vil være snille og bidra. Nei for tenkt, jeg kan ikke det! Ikke før noen hoster frem en vin det smaker øl av.

SAMSUNG

Sprekker jeg på noe i løpet av sommeren, så blir det nok her. Har hørt det skal finnes noen gode «lavkarbovarianter» av øl på polet. Tips mottas med takk. Og for de som ikke har lagt merke til det, så er det ikke færre karbohydrater i lavkarboølet man får i butikken, det er mindre karbohydrater. Jeg undrer meg stadig over hvordan man krymper en karbohydrat.

Nå er det mulig du får inntrykk av at jeg drikker fælt. Jeg gjør i grunnen ikke det, og de nærmeste ukene blir helt alkoholfrie. Til jeg er i gang, sånn skikkelig. PT’en må også vente litt, for akkurat i denne overgangen er det helt greit å bare rusle rundt på treningssenteret og dytte litt på de tunge tingene. Men så, om et par uker braker det løs. Jeg gru/gleder meg!

Og det var foreløpig alt jeg hadde å si om den saken. Men bare vent, jeg har alltid mer å si om ting.
Vekta etter en uke med fest og poker i Dublin? Opp 0,7 kg. Og det var det jammen verdt!