Måned: juni 2014

Sprekk ble til ørlite forsøk på følelsesdøyving?

Altså; iskrem. Det er på en måte noe av det verste og beste man kan ha i seg. Sånn skikkelig fløteis. Å blande fett og sukker på den måten, er vel omtrent som å tømme fortykningsmiddel i blodårene. I hvert fall hvis vi velger å overdrive skikkelig. Og det kan jeg velge å gjøre, når det er jeg som skriver. Samtidig er det så godt. Så veldig, veldig godt.

Jeg har på 2do lista at jeg skal lage iskrem. Ekte fløteis. Fløte, egg, vaniljestang, sukrin og jordbær, eller kanskje et proteinpulver som smak og søtning? Det finnes noen skikkelig gode. Men jeg har aldri alt sammen i hus samtidig. Og når jeg får kjøpt det jeg manglet, så har jeg brukt opp det jeg hadde. Ikke så rent lite surrete altså.

I tillegg til at jeg har tenkt å lage iskrem, så har jeg innvilget meg selv en kvote på en soft-is og en annen is i løpet av sommeren. Litt fortykningsmiddel får blodårene tåle. Hvorfor denne «kvoten» når jeg egentlig ikke skal ha sukker? Jo, jeg kjenner meg selv, og når jeg har så lyst på noe som jeg har på is, så hadde den kommet en eller annen gang uansett. Og når jeg vet at jeg skal ha den, så kan jeg skyve den litt foran meg. Og så lenge jeg utsetter, så blir det jo i hvert fall ikke fler. Ja, jeg lurer meg selv. Av og til er det fint å være lettlurt.

Men i dag var jeg i butikken, og bestemte meg for at dette var dagen for sommerens Ben & Jerrys. Så jeg kjøpte meg et av de små begrene med peanøttsmør-is. Ha ha… kan det bli verre? Og jeg gledet meg. Måtte fortelle meg selv grundig hvor lurt det var å spise middag først for å ikke hive meg over isen så fort jeg kom hjem.

ben og jerry

Så jeg spiste middag, og endelig kunne jeg spise is. Jeg hadde allerede bestemt meg for at det ikke var noen vei utenom å skrive om det her. Og så skjer følgende; Jeg tar en teskje med is, og en til og tenker at dette var da ikke så godt… Og så legger jeg resten tilbake i fryseren. Det skjer ikke! Man tar ikke to skjeer med is, og dropper resten! Det er bare syltynne folk som skal late som de er litt bedre enn oss svake som gjør sånt før de sier; «Jeg er ikke så glad i søtsaker, jeg». Jeg gjør ikke sånt! Jeg spiser et sånt lite beger med iskrem på et par minutter, og kommer deretter på at jeg kanskje ikke hadde blitt så kvalm hvis jeg hadde tatt det litt rolig. Jeg spiser ikke to skjeer og legger resten i fryseren. Ikke jeg!

Så jeg er på den ene siden strålende fornøyd. Jeg har ikke vært så forsiktig som jeg hadde tenkt etter at jeg gikk ut av ketose. Bare litt småslurvete altså, men likevel. Da er det fint å konstatere at jeg ikke lenger trenger å kaste innpå med søtt, selv om jeg har gitt meg selv lov til det. Jeg kan vente til en gang det kanskje smaker bedre. Eller bare droppe det.

På den andre siden er det nok ikke helt tilfeldig at den isen kom i hus akkurat i dag. Jeg var nemlig innom butikken på vei fra et besøk hos ei som jeg kanskje har besøkt for siste gang. Samtidig synes jeg ikke tenåringsgutter egentlig trenger å være i Oslo sentrum på kveldstid, selv om det er VG-lista. Så jeg var både litt lei meg, og litt smånervøs, sånn som mødre blir selv om ting helt sikkert går helt fint. Og hva gjør man når man er litt lei seg og nervøs? Joda, men kjøper f.eks is. Hadde jeg ikke vært bevisst på hva jeg spiser for tida, så hadde det nok vært poser med sjokolade, chips og alt mulig rart i handlekurven. Nå er jeg helt bevisst, men gjorde likevel et sånt valg.

Så da velger jeg å tenke at jeg akkurat nå har full kontroll på det fysiske behovet rundt hva jeg spiser, men ikke helt styring på det psykiske. Jeg skjønte det på vei hjem da, at det nok var en grunn til at jeg kjøpte den akkurat i dag. Så kanskje var det derfor jeg ikke trengte den lenger. For selv om jeg kan lure meg selv ganske lett, så er jeg ikke så lettlurt at jeg tror sukker tar knekken på sorg og morsnerver. Sånn egentlig. Men jeg tror at jeg gjennom livet har spist mer enn min andel søtsaker i forsøk på sånt.

Bestått , og jeg kjenner ei som skal bli biskop

I går bestod jeg en slags test. Ikke fordi jeg var spesielt flink til noe, men fordi jeg ikke trengte å være det. Jeg var i førtiårslag hos en av feitingene. Et sånt hyggelig og morsomt et, med pannebånd, leggvarmere, afro-dans, cello-spilling og annet som helt naturlig hører med når man fyller førti. Og mat. En hel masse mat. Og for min del helt glimrende mat. Når det serveres tapas, så har man tatt hensyn til alle. Også feite folk på lavkarbo. Men så kom kakene. Og det hadde jeg lurt på hvordan ville bli. Jeg visste at jeg ikke skulle spise dem, men jeg visste ikke om det kom til å bli vanskelig eller ikke. Sånne ting har ikke vært noe problem så lenge jeg har vært streng og i ketose. Men nå er jeg jo litt mindre streng, og hvordan ville det da bli å se på det flotte kakebordet, og sitte midt blant folk som sukket seg gjennom herlighetene?

Og det var her jeg bestod med glans. Det var fortsatt helt greit. Det er klart at kakene så gode ut, men sånt er ikke for meg. Kaker er ikke for folk som tåler sukker dårlig. Og heldigvis slapp jeg å krangle med meg selv for å avstå fra det. De stod ikke der og ropte og skrek om hvor gode de var. De stod der og så gode ut, og ikke mer enn det. Og da er det helt uproblematisk at andre koser seg glugg i hjel med kakestykket sitt. Det er lett å unne dem det, når man bare velger det bort selv, uten at det er spesielt vanskelig. Da er det de andre det er vanskeligst for antagelig, at jeg ikke spiser, men DET er faktisk ikke mitt problem.

Jeg fikk spørsmålet igjen i dag, da jeg fortalte om dette; Er du ikke redd for å sprekke hvis du aldri unner deg noe?
Alt er feil i det spørsmålet. Jeg har nettopp fortalt om tapasen. Jeg unner meg noe. Det er ingen likhet mellom setningen «Jeg spiser ikke sukker» og «Jeg unner meg aldri noe». Det andre er denne bekymringen for at jeg skal sprekke. Hvis slankende mennesker og vennene deres virkelig tror at mennesker med tilpasset kosthold virkelig kan sprekke, så har jeg forståelse for bekymringen og mener den heller burde fremstått som ren frykt. Jeg har sett Monte Pyton, Meningen med livet. Det er virkelig ikke vakkert når et menneske sprekker.

Det er selvsagt ikke det de mener. Bekymringen er at fordi jeg avstår fra alt som er søtt, så skal jeg plutselig plaske rundt i et inferno av sjokolade og søtsaker. Likevel tenker jeg at jeg etter hvert har oppet over så mange kakestykker og sjokoladebiter at det i sum blir mindre uansett hvor mye jeg greier å stappe i meg i den forventede kjempesprekken. Og; den hadde kanskje vært mer sannsynlig forestående dersom jeg ikke hadde bestått med glans i går, men måtte kjempet med meg selv for å la kakene stå. For når jeg ikke hadde så voldsomt lyst på kake, så var det jo ingen kamp å la være. Kanskje det betyr at jeg kan gjøre spådommen om sprekk til skamme? Men en ting kan jeg love; hvis jeg «sprekker», så skal jeg kose meg glugg i hjel.

En eller annen gang skal jeg bli flinkere til å ta bilder av ting jeg skal skrive om, og legge inn bilder av kakebord når jeg skriver om kakebord, men jeg må først bli flinkere til å komme på at ting er noe å skrive om… før etterpå…

Men jeg har bilde av bursdagsbarnet, og de andre sterkingene som var der, så da får dere det. Fine folk!

hildings

Hun ser i hvert fall fornøyd ut. Dette er Hilde Marie, presten som straks blir førti. Og så vidt jeg kunne skjønne av informasjonen som ble delt, så er hun snart biskop. I hvert fall skal hun bli nominert, og kanskje stemt på. Av noen.

HildeM40Sterkinger

Bitten (fra høyre) har tatt turen fra Brønnøysund,Arnhild fra Bergen, og begge har søkt husly hos Monica i Drammen. Også er det meg mellom Bitten og Arnhild. Festen hadde en litt diffus kleskode; Kle deg til fest og ha en effekt fra filmen Fame. Så det er forklaringen, hvis noen skulle være observante nok til å stusse over noens frisyre, smykker eller bekledning.

Ut av ketose, go to Plan B

Jeg har begynt å slurve. Sånn er det med den saken. Og i ketose kan man ikke slurve. Det er ikke plass til slurv. Det nytter ikke å spise mye fett, men samtidig legge til rette for «fettlagring» ved å spise seg ut av ketose. Som jeg sa sist; da er det bedre å lage en plan B. Så da gjør jeg det.

Her er justert frokost: Først en liten tacorestesalat, og så en skål cottagecheese og gresk matyoghurt med mandler og bringebær og kaffe. Fridagsfrokost er fortsatt best.
frokost_cottage_cheese

Det er ikke store avvikene jeg har hatt da. Det er ikke sånn type slurv. Overhode ikke. Ikke noe dypdykk i sjokoladeskåla her i gården. Det jeg har slurvet mest med er bær og melon. Jeg er så glad i bær. Blåbær, bringebær, jordbær. Det er plass til bær i ketogent kosthold altså, men ikke så mye. Og på lørdag stod jeg i frukt- og grøntavdelingen i butikken, og lurte på om jeg kunne spise vannmelon hvis jeg spiste blåbær, og på hvor mye karbohydrater det er i moreller. Da bestemte jeg meg. Om sommeren er det lov å spise bær. Om sommeren er det lov å spise mer karbohydrater. Ikke mye, men litt mer. Og fortsatt ikke sukker og andre raske karbohydrater. Så moreller… njaeeeiiii… kanskje noen få?

Middag: Gryte av oksemørbrad. Da jeg laget den lurte jeg litt på om nysing under prepping av krydder betyr at man har nok, eller bare er litt klønete i omgang med cayennepepper. Juksa med grønnsakene da. Så det er ikke helt sant lenger at jeg ikke spiser «ferdigmat». Disse var både vasket og kuttet.
gryte_gulrot_i

Jeg gjør det litt vanskelig for meg selv da, for dette har jeg egentlig aldri gjort før. Jeg vet en hel del om ketogen kost og hvordan jeg skal sette sammen måltidene for å få det jeg skal. Og jeg kjenner til teoriene, og vet av erfaring hvordan kroppen fungerer. Men karbohydratredusert kost uten å være i ketose har jeg ingen erfaring med. Jeg vet veldig lite om hvor mye karbohydrater jeg f.eks trenger til trening, når jeg først spiser noen. Eller om jeg trenger å spise oftere for å fylle på med energi. Jeg skal jo fortsatt forbrenne fett. Ketose er så enkelt. Nå blir det litt famling isteden.

Men, jeg har ikke tenkt å gjøre det vanskeligere enn det er heller. Jeg får prøve meg litt frem, og kjenne hvordan det fungerer. Går jeg tom under trening, så får jeg justere til neste gang da. Ikke verre enn det. Det er større fare for at jeg sklir lenger ut egentlig, når konsekvensene ikke blir så store. DET kan jeg ikke. OG konsekvensen av å øke mengden karbohydrater er at jeg må bruke dem opp. Så da må jeg kreve litt av meg selv. Nå trener jeg som regel tre dager i uka. Det er greit og det vil jeg fortsette med. Men de dagene jeg ikke trener, så er jeg veldig lite aktiv. Det kan jeg ikke fortsette med. Skal jeg spise mer karbohydrater, må jeg på en eller annen måte være fysisk aktiv hver dag. Ikke trene hver dag, men gjøre noe. Minimum gå en halvtimes tur. Eller som i dag; legge verandagulv. Det er fysisk aktivitet. Jeg lover.

Så får vi se hvordan det går da. Antagelig viser vekta moderat oppgang på onsdag. Mer væske i kroppen vil jo gjøre et sånt utslag. Så gir jeg det fire uker. Hvis jeg i løpet av de fire ukene ikke går ned i vekt, får sterkere muskelsmerter eller trøbbel med å sove skikkelig igjen, så vet jeg fasit. I så fall er ikke det nest beste bra nok for sommertiden heller. Det vil sommertiden vise.

«Hva spiser du til daglig?»

Jeg har lovet å svare på det spørsmålet, men det er ikke så enkelt. Tenk deg om selv; Hva spiser du til daglig? Det er jo egentlig lett; Jeg spiser mat. Men det er jo så mange ulike dager at det er ikke så enkelt likevel. Da blir det som jeg har sagt noen ganger allerede; hovedsakelig spiser jeg rent kjøtt, ren fisk, et tonn med grønnsaker, litt bær, litt nøtter og noen fete meieriprodukter.

Og bare så det er sagt; Dette er ingen følg-meg-for-jeg-har-fasit-blogg. Det finnes jo mange av de som vet fasit, og som aldri gjør feil. Så det er nok å velge i. Jeg tror jeg vet fasit for meg selv, men det er ikke noe lurt å følge meg, for jeg snubler og rører og går tidvis i sirkel. Så for slankeråd, kostholdsråd og oppskrifter anbefaler jeg google J

Men når jeg nå først har valgt å skrive om det jeg driver med, så skjønner jeg jo at jeg bør si noe om… hva jeg driver med.

Jeg har egentlig bare tre retningslinjer som jeg prøver å følge.

1. Unngå i størst mulig grad mat som inneholder mer enn 5 gram karbohydrater pr 100 gram.
2. Velg de feteste produktene av naturlige matvarer.
3. Spis bare når du er sulten og spis alltid når du er sulten.

Så hva betyr det i praksis? Hvordan er en vanlig dag?

For å ta det siste først; jeg spiser bare når jeg er sulten. Det betyr at jeg som regel spiser to eller tre ganger om dagen. Jeg nevnte det for en jeg jobber sammen med for et par uker siden og fikk fasit; – Det er feil! Og jeg får ofte lignende tilbakemeldinger. Om det tenker jeg at det kan de godt få mene, de som har behov for å mene noe.

De dagene jeg spiser bare to ganger, er det fordi jeg ikke er så glad i å spise om morgenen. Så jeg hopper lett over frokost. Og så lenge kroppen ikke venter på tilførsel av rask energi i form av karbohydrater, men etter hvert er vant til å bruke fett som drivstoff, så går det helt utmerket. Det er nok å ta av. Og blodsukkeret er jo stabilt som et fjell, så det er også uproblematisk. Så jeg ser ingen grunn til å tvinge i meg mat før jeg har kommet helt til bevissthet. Hvis jeg derimot skulle være sulten en morgen, så er vanene litt annerledes enn før. Det er ikke lenger to brødskiver med gulost. Det er kanskje gulost, men aldri brød under. Litt ost og paprika, gjerne brie eller noe annet godt. Litt skinke kanskje. Eller noen middagsrester. Suppe er helt knall som frokost. Om jeg savner brød? Aldri. Varme rundstykker og sånt er jo godt, men det har aldri vært en del av mine hverdagsmorgener, så det går fortsatt greit å droppe.

Men når det er fridag, så er frokosten favorittmåltidet. Egentlig er den vel like mye lunsj da som resten av uka. Bittelitt tidligere kanskje, men ikke så mye. Og den kan vare lenge. Med kaffe. På lørdag var den sånn:

frifrokost

 

Lunsj: Vi har kantine på jobben, og stort sett lar det seg helt fint gjøre å spise bra. Enten serverer de varmmat som passer rett inn, som kylling, fisk (en sjelden gang) koteletter eller annet kjøtt. Sammen med salatbaren blir det helt supert. Og når varmmaten er pasta eller pizza eller pølser eller annen tullemat, så erstattes den av noe fra påleggskapet; reker, egg, skinke osv. Litt raus med olivenolja da, så er det fortsatt et mettende måltid som holder til middag.

Her er dagens lunsj:
jobblunsj

Middag: Jeg fikk en kommentar i starten om at jeg spiser jo middag til alle måltider. Men det gjør jeg jo ikke, det er bare at navnet på måltidet ikke definerer hva det består av. Men altså igjen; kjøtt, fisk og grønnsaker. Jeg koker ofte, eller steker eller baker eller lager noe av grønnsakene til middagen. Det hender vi har salat, men det er godt med et helt varmt måltid. Og det er samme regel for grønnsaker som for annen mat; helst under fem gram karbo per hundre. Det betyr at de fleste rotgrønnsaker foreløpig utgår. Men det er masse igjen.

Litt vanskeligere er regelen om alltid å spise når jeg er sulten. For det er jo ikke alltid så enkelt, og jeg er ikke flink til å ha nødproviant. Men jeg prøver da. Det er greit å ha noen retningslinjer, men de er jo ikke noen form for lovverk heller.

Mellommåltider: Ingen mellommåltider og småspising hele dagen.

Så til det med fett. Jeg har sett på nært hold folk som tror på media sin beskrivelse av lavkarbo: Spis masse bacon! Også spiser de det da. En hel masse av det. Og det er klart, da er det jo begrenset hvor variert kosthold man får. Litt i overkant mye salt blir det gjerne også. Selv spiser jeg også bacon. Nesten ukentlig tror jeg, i hvert fall månedlig. Men jeg spiser annen fet mat. Ikke frityrmat, men fet mat. Nakkekoteletter, entrecote, laks, lam, oliven, kylling med skinnet på (jeg spiser kyllingfilet også, men da bruker jeg en annen fettkilde, f.eks rømme), jeg spiser aldri lettprodukter og jeg bruker smør og fløte for å få god smak. Og før man vet ordet av det, så har man et måltid hvor fett er den største næringskilden, helt uten bacon eller frityrkoker.

Et veldig enkelt eksempel: Laksefilet med broccoli og et par ss (sånn ss som man måler med når man baker) rømme, blir veldig lett et måltid bestående av 70% fett. Et kjedelig måltid, men greit eksempel.

Jeg har aldri brukt noe særlig dessert, så jeg har ikke begynt med det nå heller. Men litt bringebær med pisket krem som er søtet med f.eks sukrin er innafor. Eller en liten mørk sjokoladebit. Jeg spiser ikke så mye nøtter, men det er egentlig veldig sunt snacks. I relativt små mengder.

Det er mange som velger et kosthold med lite karbohydrater som erstatter søtsaker, kaker og desserter med lavkarbovarianter av disse. For meg er det viktig å kutte noen dårlige vaner, og da tror jeg ikke det er så lurt å erstatte dem med noe som ligner.

Det er ikke alltid jeg er like flink. Det hender det går fort i svingene her også, eller jeg bare er lat og sliten. Det finnes f.eks pølser med 0g karbohydrater. Så om idealet er rent og vakkert, så er ikke alltid maten det. Og restaurantmat, da vet jeg jo ikke helt. Men jeg dropper potet eller ris eller hva det måtte være. Nan-brød til indisk mat dropper jeg bare nesten, men det er fordi jeg er litt svak. Det er ikke innafor, bare så altfor godt.

Jeg spiser ikke noe særlig om kvelden lenger, men jeg har fortsatt noen svakheter. Pepsi Max f.eks. Det er ikke mye nyttig å spore der, men jeg har det nå i meg.

Når jeg velger et sånt kosthold som jeg gjør, så er det viktig å være litt streng. Sukker gjør fett farlig. Derfor er det viktig å sette seg inn i hva mat og drikke inneholder. Jeg har som sagt sett hvordan dette kan se ut når det blir helt feil. Massevis av fett i kostholdet, og øl og peanøtter om kvelden. Øl er jo bare drikke, og peanøtter er jo fett, sant? Eller man legger til alt fettet, men klarer ikke helt å droppe sukker, eller brød, eller hva det nå er. Da blir det galt, og slett ikke sunt for hjerte og kar tror jeg. Så når jeg f.eks innrømmer en glipp på nan-brød, så er det snakk om veldig lite og veldig sjelden. 1/8 dels nan-brød eller der omkring en gang i måneden tåler jeg.

Men hvis noen synes at lavkarbo/ketose høres spennende eller lurt ut, så les, les, les! Bruk gjerne en eller annen matdagbok på nettet og hold oversikt i starten. Og vær klar over at de første dagene kan være et helt lite helvete. Lite energi, søtsug og tørste. Men det går over J

Likevel; selv om dette på de aller fleste måter er optimalt for meg, så er jeg usikker på om jeg får det til gjennom sommeren. Jeg tenker litt på om jeg kanskje på må lage meg en plan B. For jeg synes fortsatt det er upraktisk, særlig når vi skal ut og farte. Det skal jeg tenke litt mer på, og si noe om etter hvert.