Som en slapp flodhest

Jeg vet ingenting om flodhester, men jeg mistenker at de kanskje er både sterkere og sprekere enn de ser ut. Så jeg følte meg nok egentlig ikke som en flodhest på min aller første power-time noen gang. Jeg følte meg sånn en flodhest ser ut.

Jepp. Her trener jeg, men får dessverre ikke betalt for å si det.

Jepp. Her trener jeg, men får dessverre ikke betalt for å si det.

Etter oppvarming stod jeg sammen med noen andre ventende styrketrenerne og så litt på de som allerede var i salen. De hoppet og spratt og svettet og snurret. Cardiofolkene. Så var den timen over og halve gjengen spurtet til veggen bakerst i salen. Der var vektstenger og manualer. Og hvorfor hastet det så fælt? Jo, for å få plass bakerst i salen. Og så var det meg. Jeg ante jo ikke hva jeg skulle forte meg å samle sammen av tunge ting, så jeg måtte spørre instruktøren. Innen jeg hadde fått ordnet meg så mye som en kilo var det folk bakerst og langs veggene. Men ikke midt på gulvet. Der var det helt tomt. Så midt på altså, der alle kan se. Det var plassen min.

Så jeg rigget meg til, la matten oppå stepkassen som jeg så de andre gjorde, satt vekt på stanga som jeg ikke ante om var riktig tynge. Jeg visste jo ikke noe om hva vi skulle gjøre, ut over at vi skulle løfte disse greiene, men jeg prøvde å se ut som jeg hørte til.

Og så gikk det slag i slag. Ben, bryst, armer, ben igjen osv. Prøv å gå et halvt år uten noen form for styrketrening, spis så rundt 10g karbohydrater i tre dager og ta deg en sånn time. Da skjønner du. Det var tomt etter tjue minutter. Eller, tomt var det ikke. Men det mangler liksom all svosj og svong. Ingenting å gi på med. Og det ristet i musklene. Hele kroppen dirret.

Så derfra gjorde jeg omtrent halvparten av øvelsene, og jeg gjorde dem halvveis. Der jeg stod, midt på gulvet hvor alle kunne se. De siste knebøyene var mer som små knekk i knærne, og de tok jeg uten et gram ekstra vekt på stanga. Tenkte at jeg har nok av ekstra vekt på kroppen, og lot som det ikke så dumt ut. Og da vi til slutt skulle stå i planke og ben ut til siden og inn og knær på tvers under og bytt, da lå jeg på gulvet som en sekk, og tenkte at jeg aldri ville reise meg opp igjen. Midt på gulvet. Der alle kunne se.

Og jeg tenkte som jeg pleier; hvis det var noen bak meg som ikke fikk dette helt til, så følte de seg kanskje litt bedre fordi jeg var der og ikke fikk det til i det hele tatt. Og de som fikk det til brød seg trolig ikke om hva jeg holdt på med i det hele tatt.

Er støl i dag, men aller mest sliten. Det er ikke tull at det blir litt tomt. Hadde voldsomt lyst til å spise noe som kunne fylle opp i morges. Men jeg spiste røkelaks og spinat som planlagt. Og snart skjønner kroppen min det igjen, og da blir det trening og ikke bare klumsete forsøk. For nå er det slutt på å slurve med styrketrening. Trenger nok å gjøre det i gruppe skal det bli noe greie på, så det blir sånne timer på meg fremover. Og siden jeg ikke skal være med på hopp og sprett i timen før, så blir jeg ikke først neste gang heller, og plassen midt i salen blir ledig til meg da også.

 

4 comments

  1. Det er den der selvfølelsen i det man driver med! Vi er alltid så sikre på at alle andre ser våre feil og mangler, feil og mangler vi ser så tydelig selv. Som å ikke klare alle øvelsene. Som å ikke legge på ekstra vekt på de siste knebøyene.

    Men. Det er ikke sånn. Det er svært få i den klassen der som dømmer deg, som tenker noe over det du selv tenker over. Man føler seg alltid mye dummere enn man ser ut. Men jeg forstår det jo. Jeg tror de aller fleste kan relatere seg til det som står her.

    Trening er bra, og nå har du gitt meg litt ekstra motivasjon til å presse meg selv på trening, selv om det er tungt og liiiite innbydende om dagen! Takk!

    Liker

  2. Flodhest metafor passer godt for meg også om dagen. Altfor lite trening, altfor gal mat og altfor lite motivasjon til å gjøre noe med noe som helst.
    Har blitt ennå mer demotivert av alle flinkesprekiser. Dette er det mest motiverende jeg har lest på lenge. Jeg veit ikke helt hvorfor men det funka nå litt👍😊 takk skarruha Torunn😊
    Du skriver veldig bra, det har jeg sagt før også tror jeg😊

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s