En usynlig kvinne

Hun starter dagen på badevekta. Den viser det samme høye tallet som vanlig. Litt bedrøvet stryker hun seg over magen og tenker at det hadde vært hyggelig å være så gravid som hun føler hun ser ut. De venter på hjelp, men hun må ned i vekt først. En påvist hormonforstyrrelse gjør akkurat det svært vanskelig.

Hun rister av seg tanken og ser frem til noen spennende dager på seminar i en annen by. Hun er en av foredragsholderne på seminaret og gleder seg litt ekstra. Hun kan faget sitt, er godt forberedt og hun vet hun er en god taler.

Reisen starter med turbuss til byen de skal fly fra. Det er påbudt med sikkerhetsbelte for alle passasjerer. Hun gjør som vanlig et optimistisk forsøk, men beltet er fortsatt for kort. Dog langt nok til å få bussen registrert.

Bussturen går fint uten belte, men om bord i flyet treffer hun en ny utfordring Hun har fått plass på første rad, og der går det ikke an å løfte armlenet mellom setene. Og hun kommer ikke ned mellom de armlenene. Ikke om hun hadde et blylodd i fanget. Flyet er fullt, men etter litt om og men får de flyttet på en annen passasjer så hun får nytt sete. Hun ser unnskyldende på passasjeren ved siden av seg når hun setter seg, for hun vet at det blir litt trangt for ham. Og så må hun påkalle flyvertinnen igjen. Hun trenger forlengelse til sikkerhetsbeltet.

Vel fremme viser det seg at bagasjen deres er sendt feil. De to kollegaene hun reiser sammen med er relativt fornøyde med det, for nå blir det shopping på forsikringsselskapets regning. Selv er hun ikke det minste glad, og lurer på om det er mulig å finne et butikk med store nok klær. I verste fall t-skjorter i herrestørrelse. Hun håper kofferten kommer før hun skal på senen. Hun gleder seg litt mindre til foredraget.

De kommer til hotellet litt tidlig, og må vente på innsjekking. Hotellet har en hyggelig lobby, med store, flotte sofaer de kan vente i. Dype og myke. Hun kan ikke sette seg. Hun vil aldri komme seg opp igjen ved egen hjelp.

Etter en rask lunsj skal det bestilles tid i spa. Hotellet har et flott spa og en tosiders meny de kan velge fra. Hun sier hun heller tar en time hos frisøren. Det er ikke mer enn en ukes tid siden forrige frisørbesøk, men det var det eneste hun kom på i farten. Hun vet fra et tidligere besøk på hotellet at badekåpen de blir utstyrt med på spa ikke finnes i større størrelse. One size fits all, hadde resepsjonisten sagt og smilt. Men one size gjør ikke det.
Hun føler ikke for å demonstrere det for kollegene.

Så bærer det ut på shopping. De finner faktisk også en butikk som har litt utvalg i store størrelser. Det er ikke så mye å velge i, men hun finner til slutt en bluse som passer. Hun kler hverken fasongen eller fargen særlig godt, men hun tar den, glad for å slippe t-skjorte med reklametrykk.

De er litt sent tilbake på hotellet før middagen, så hun forter seg inn i dusjen. Det er et dusjkabinett med skyvedører fra hjørnet og utover på hver side. Hun må skvise seg sidelengs inn, og skraper likevel ryggen mot kanten på skyvedøren.

Nydusjet og med sår på ryggen er det tid for middag. Først fremme ved bordet ser hun stolen. Atter en gang er det armlener. Kanskje hun kunne kommet seg ned i den, men ikke opp igjen. Da måtte noen rett og slett tatt stolen av henne etter at hun hadde reist seg. Kelneren er en imøtekommende og hyggelig kar. Han tryller frem en stol uten armlener og hun kan sette seg. Riktignok sitter hun litt høyere enn de andre ved bordet, enn alle andre i restauranten, men hun har en stol hun kan sitte på.

Kvelden avsluttes med en tur i baren. En moderne bar. Sitteplassene er en slags kombinasjon av barkrakk og stol. Aldri om hun tør klatre opp på en sånn. Ville den forresten knekke om hun kom seg opp?
Så hun blir stående. Det blir tidlig kveld, for etter runden i butikker er bena så vonde at de ikke er til å stå på særlig lenge.

Neste morgen er det hennes tur. Hun skal holde innlegget sitt på seminaret. Skvis inn i dusjen, skrap opp igjen såret på ryggen, på med den nye blusen og hun er klar.

Mens hun sitter i salen minuttene før hun skal på talerstolen kjenner hun at såret svir når blusen kommer inntil. Uff, den fargen, den er faktisk ikke særlig fin. Og den nye hårfasongen er ikke helt henne. Hun føler seg ukomfortabel og usikker når hun går mot senen. Får ikke helt ristet av seg alle de ubehagelige opplevelsene siden turen startet. Hun gruer seg litt til foredraget.

Plutselig tenker hun på hvordan folk ser på henne. Hun var ikke flypassasjeren. Hun var den overvektige kvinnen som måtte ha nytt sete og ekstra setebelte. Hun var ikke spagjesten. Hun var den overvektige spagjesten som ikke fikk lukket badekåpen. Hun var ikke restaurantgjesten. Hun var den store kvinnen de måte finne stol til. Alltid er hun «den overvektig» eller «feite» eller «store».

Hun går på senen og snur seg mot salen med mennesker som har blikket festet på henne, og vet at hun akkurat nå er den store, feite foredragsholderen.

Hun skyver det vekk, finner det profesjonelle og holder et gnistrende innlegg. Som vanlig.

Da seminaret avsluttes for dagen er det nok. Hun orker ikke følge de andre i restauranten. Orker ikke en ny runde med stolbytte, orker ikke stå ved siden av de som sitter i baren. Orker ikke at det som kunne vært hyggelig ikke er det. Det er nok av å ikke være som de andre. Nok av å være usynlig inne i sin egen kropp.

Hun skylder på hodepine, tar middagen på rommet og vet hun skal bruke kvelden foran tv mens hun gruer seg til hjemreisen. Flysetet. Setebeltet. Og alle disse små tingene som gnagende sier at hun ikke er bra nok. Den ene lille tingen etter den andre, i en evig strøm av påminnelser, ydmykelser og nedverdigelser.

Hun bærer med seg summen av disse små tingene hver dag. Og hun kjenner at akkurat nå er den summen mye tyngre å bære enn det kroppen hennes er.

One comment

  1. Du skriver veldig godt! Garantert mange som kjenner seg igjen, om de er den store, den tynne, den litt for lave, den med kviser, den som lesper…etc. et perfektstyrrani er samfunnet i ferd med å bli!

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s