badevekt

Veieregler

Jeg har i det siste blitt veiet (og funnet for tung) hos flere leger. Og det er ikke bare opplevelsen av å veie seg når noen ser på som er ubehagelig, men det er også de åpenbare regelbruddene. Jeg har blitt veiet på ulike tider av døgnet, med klær på, til og med ulik bekledning og helt uten mulighet til å gjennomføre de nødvendige forberedelsene.

Jeg trodde alle var kjent med disse reglene, så det har vært relativt treumatisk for meg å gjennomføre disse ureglementerte veiingene. Og siden det jo dermed har vist seg at dette til og med er ukjent i helsevesenet, så tar vi en gjennomgang av obligatoriske regler og forberedelser før veiing. Vi tar utgangspunkt i at dette gjennomføres ukentlig.

Først og fremst skal veiing utføres om morgenen. Dog er det viktig at det ikke er for tidlig om morgenen. Har man mulighet til å komme litt senere på jobb en dag, så benytter man den muligheten på veiedagen. Det skal skje før frokost, før man inntar noe som helst (ikke drikk vann), men etter at man har gjennomført alle nødvendige forberedelser:

1. Toalettbesøk –  bommelibom om mulig.

(er man svært erfaren veier, og har tilgang, så kan man vurdere badstu før punkt 2)

2. Dusj  – kroppen vaskes og skrubbes med hampvott eller lignende. Alle såperester må fjernes, og man bruker heller ikke leave in balsam i håret. Husk også navlevask.

3. Tørk kroppen grundig. Håret bør fønes helt tørt, så det ikke inneholder unødig væske. Ikke tilfør hårprodukter.

4. Puss tennene, bruk tanntråd.

5. Rens ørene.

6. Klipp og rens negler, også på tærne. Negler kan antagelig klippes lenger ned enn du tror. Neglelakk fjernes.

7. Rens huden, og sørg for å fjerne puss fra eventuelle hudormer eller kviser.

8. Bruk fotfil til å fjerne død eller unødig tykk hud under føttene. Her kan det være muligheter også på fingrene, avhengig av yrke og interesser.

9. Fjern uønsket hårvekst, f.eks nappe øyenbryn.

10. Puss nesa. Hvis du er storrøyker eller astmatiker, eller bare forkjølet og tett, forsøk å hoste hardt. Spytt ut.

11. Nytt toalettbesøk. Just in case.

12. Veiing gjennomføres uten klær.

Jeg tror jeg har fått med meg ihvertfall de viktigste forberedelsene til veiingen i denne listen. For oss som er seriøse veiere, blir det svært vanskelig når det brytes med regler og rutiner på dette området.

 

 

 

Badevekta er lagkaptein

Badevekta mi, speilbildet mitt og selvbildet mitt spiller på lag. Noen ganger med meg,  andre ganger mot meg. Kapteinen på laget er badevekta. Den bestemmer hva speilbildet skal si, og hvordan jeg skal føle meg. Den har til og med noe den skulle sagt i forhold til hvordan klærne passer.

Speilbildet er den største løgnhalsen i laget. Som så mange andre overvektige, så har jeg gått ned i vekt før. Jeg har også vært større før. Jeg veier nå ca 12 kg mindre enn jeg gjorde på mitt største. Og hva sier speilbildet mitt om den saken? Ingen ting. Ingen verdens ting. Jeg ser helt lik ut nå som da. Bortsett fra at puppene nærmer seg knærne med stormskritt, og at det er litt mer … sleng… både her og der.  Årene går jo. At jeg har gått ned i vekt holder speilbildet helt tyst om.  For det handler om endring over lang tid.

Men til daglig er det badevekta som er sjef. Hvis jeg besøker den, og den kan fortelle meg at jeg veier mer enn jeg gjorde siste jeg var der, som mest sansynlig var foregående morgen, så forteller speilbildet meg det mye tydeligere enn badevekta selv. Da roper speilet om diger mage, dissete overarmer, svære lår og pløsete ansikt. Og klærne hører på badevekta, og sitter hakket strammere enn de gjorde dagen før.

Om jeg derimot veier mindre enn sist, altså dagen før, så synes det også godt. Da har magen blitt synlig mindre, klærne slenger litt rundt kroppen og både krageben og kinnben er synlig mer markert.

Siden jeg aldri har gjort noen hemmelighet av det når jeg har forsøkt å gjøre noe med vekta, så kommenterer folk den også. Heldigvis ikke når jeg legger på meg, men når jeg har gått ned nok til at det synes. Da kommer «Nå har du gått ned en del. Så fin.» i ymse varianter. Jeg liker det. Det er hyggelig å få komplimenter, og det er hyggelig i seg selv at folk vil si noe fint.

Bare ikke hvis badevekta samme morgen sa «en halv kilo pluss, frue». Da er det ikke noe kompliment når noen spør om jeg har gått ned i vekt. Da sier de det bare for å trøste. Det er jo åpenbart. Tror de virkelig ikke jeg skjønner det?

Hadde jeg ikke vært veldig klar over at jeg ikke er alene om disse opplevelsene, så hadde jeg antagelig ikke turt å skrive det. Det er jo bare latterlig. Når man veier tredve-førti kilo for mye, så synes hverken en halv eller en hel kilo. Enten den er pluss eller minus. På toppen av det hele er jeg også klar over at kiloen opp kan handle om styrketrening eller litt for salt middag dagen før, og kiloen ned kan ha lignende årsaker. Så i bunn og grunn betyr det ingenting. Ingen verdens ting!

Så nå har jeg bestemt følgende: Jeg har forsøkt målebånd tidligere, men det er så begredelig kjedelig, og litt vanskelig. Så det blir fortsatt badevekt, men med sterke restriksjoner på hvor ofte den kan brukes.

Det er ikke så lett som det høres. Veiing på badevekt er nemlig sterkt vanedannende ved vektreduksjon, eller forsøk på det. Jeg er klar over at jeg nå høres fullstendig sprø ut, og vel, jeg er kanskje det. Men nå tar jeg kontroll over galskapen og erstatter den med mer galskap; Jeg stuer badevekta langt inn i et skap i kottet. Der skal den få stå i fred til det er tid for ny veiing. Så kan den prøve å dirigere speilbildet, klesstørrelse og selvbildet derfra. Og så får vi se hvordan laget fungerer uten den forhatte kapteinen.

dont step on scale