facebook

Jeg har en gjeng med feitinger

Alle feite folk burde ha en sånn gjeng som jeg har. Det er en gruppe mennesker jeg kjenner fordi de er, eller har vært overvektige. Vi møttes, for irriterende mange år siden, på det store internettet. Et «slankeforum» hvor noen hadde laget en egen gruppe for folk som skulle mye ned i vekt, og dermed kom til å bli der en stund. Mottoet vårt var at sammen var vi sterke. Litt klisje kanskje, men jeg har tenkt å si noe nå om hvor sant det er.

forum
(Dette er et bilde jeg har stjælt på nettet, som egentlig ikke sier noe særlig om noen ting)

For et skravleforum det ble! Man kan virkelig bli kjent med folk på nettet. Selv om, eller kanskje fordi, det er anonymt. Mye handlet om kosthold og vekt, enda mer handlet om livet rundt. Folk begynte å treffes over en kaffe og selvsagt noe spiselig og vi laget store eller små forumtreff. Vi omtalte etter hvert oss selv som sterkingene, og gjengen har siden da i mitt hode, og tidvis min tale, vært feitingene. Mine helt egne feitinger. Og siden vi ikke til evig tid kan henge rundt på et slankeforum, som tross alt koster penger å være med i, så henger vi i en gruppe på facebook isteden. Noen treffer jeg oftere enn andre, noen er nærere enn andre og noen kjenner jeg bare fra nettet og har aldri møtt. Men de er mine venner, alle sammen. Noen fortsatt feite, noen litt overvektige, men i god form, noen atter en gang på vei ned, og noen – heldigvis – slanke og spreke.

Hva som er greia med en sånn gjeng? Jeg kunne skrevet bok om greia med en sånn gjeng! Hvis jeg skal si det kort, så er det fellesskapet rundt en del av livet som tidvis kan være vanskelig. Og det er vel egentlig det fellesskapet og alt det innebærer som kunne utgjort en hel bok. Det er ikke sånn at vi surrer rundt i vår egen fedme og akker over hvor tunge både vi og livene våre er. På ingen måte. På absolutt ingen måte! Men når man trenger å akke, så er det ikke nødvendig med mer enn et akk og en liten begrunnelse, så vet de. De skjønner. De har vært der, gjort det, opplevd det, tenkt det, følt det eller kan om ikke annet lett forstå det. Og de vet at man kan gråte av det, og samtidig le av det. For ingen ler av det som feitingene mine.

Også er de praktiske. Hvor skal jeg kjøpe bh (eller på sterkingspråket; jurseler) som passer, er det mulig å kjøpe festkjole i stor størrelse som ikke ser ut som et telt, matoppskrifter som kniper på kaloriene, ja, du skjønner tegninga; folk som vet praktisk ting man som overvektig trenger tips om. Og det er hos sterkingene jeg har lært veiereglene du finner i et tidligere innlegg. De er utarbeidet i fellesskap, basert på tung kompetanse. Riktig så tung, faktisk.

Det jeg egentlig vil med dette innlegget er todelt. Det er en slags takk til folk som betyr enormt mye for meg, og som atter en gang har klokketro på at jeg skal klare dette. Det har de til tross for at de har sett meg feit, nesten slank, feit igjen, litt slankere og feit igjen. Selvfølgelig tror de på meg nå også. Jeg er jo en sterking.

Samtidig er det et slags tips til overvektige som aldri snakker om overvekten sin med andre overvektige; Prøv det! Det kan være alt fra en overvektig kompis, til et av utallige kurs og tilbud som finnes rundt omkring. Det er så deilig befriende å ha noen som faktisk skjønner hva det betyr at man velger ståplass på t-banen fordi man bruker så stor plass i setet, eller man ikke får kneppet beltet på flytur. Som vet hva det innebærer å gå fra et kosthold man har blitt overvektig av, til et som skal få kroppen til å forbrenne av seg selv. Som vet at «å begynne å gå turer» kan være like langt unna som en maraton. Det er noe med folk som har vært, eller er der selv. Jeg unner alle overvektige å ha noe som i hvert fall ligner på en liten del av Sterkingene.

Helt til slutt; Når jeg kaller gjengen min, og meg selv for feit, så er det ikke en negativ betegnelse. Det er ikke nedlatende eller stygt, og det er helt uten forakt. Det er en spade, som jeg med respekt velger å kalle for spade. Og jeg har spurt sterkingene om det er greit før jeg sa det høyt ut i verden. Likevel; det er for mange et ladet ord, som ofte blir uttalt med forakt, og fullstendig mangel på empati og respekt. Å bli kalt for feit utenfor riktige rammer, er både provoserende og sårende. Selv jeg, som ikke alltid husker å veie ordene mine før de er der ute, skjønner sånt. Håper du gjør det også.