følgefeil

Følgefeil

For ei som jobber med data, så er ikke begrepet «følgefeil» akkurat ukjent. Men på lørdag ble det brukt i en samtale som til å begynne med handlet om kosthold og vektnedgang, og etter hvert handlet litt om livet. Og jeg synes begrepet er så bra, både når det gjelder mat og livet generelt, at jeg jammen må tenke litt høyt om det.

tworongs

Jeg har jo tenkt på, og sagt noe om, disse tingene før, sånn i sammenheng med kosthold. Når det først har gått galt, så har det liksom med å bare gå verre. Og jeg har tenkt at den fristelsen kanskje er enda større nå som jeg spiser ketogent. Da er rammene litt strenge, og har man først spist seg ut av ketosen, så kan man jo like gjerne ta seg en sjokolade, sant?

Men jeg tror ikke den fristelsen, eller fella, eller feilberegningen er noe større når det gjelder maten min nå, enn den var da jeg trodde kaloritelling var det lure for meg. Det var akkurat det samme da, bare med en annen begrunnelse. Har det først gått galt, så er det så lett å slippe taket. Og det gjelder ikke bare kosthold. Det gjelder livet. Og det er der begrepet følgefeil er så treffende. En feil, som egentlig ikke hadde trengt å bli så stor, blir til en hel serie av dem.

Samtalen fant sted under middagspausen i en pokerturnering, og man skal ikke gå lenger enn tilbake til pokerbordet for å finne et eksempel på feil som blir til flere. Når det har gått bra en god stund, og man har ordna seg med en god stabel sjetonger så svir det noe voldsomt å miste en bunke av dem. Og enten man taper dem fordi man selv gjør feil, eller fordi noen andre gjør feil, men har flaks, så er det så lett å la den hendelsen følges av nye feil. Man spiller dårlig, og risikerer å tape enda flere sjetonger. Tilt. Følgefeil.

I poker er jeg ganske god til å ikke la en feil følges av en ny. Det kan koke i meg, og jeg kan ose av frustrasjon og sinne, uten at jeg gjør feil som direkte konsekvens av det. Sagt på pokersk; jeg kan steame uten å tilte. Og kjenner jeg at jeg ikke helt har kontroll fordi følelsene spiller for stor rolle akkurat da, så rusler jeg en tur og finner meg en kopp kaffe eller noe. For om jeg hadde aldri så mye sjetonger for noen minutter siden, så har jeg ikke fler enn jeg har akkurat nå. Og så får jeg ta det derfra.

Det kom frem et annet nøkkelord også, i samtalen på lørdag; fokus. Og poenget var å holde fokus på hvor man skal. Det ble forklart med en bil og skrens og sladd og sånt jeg ikke skjønner noe av. Men jeg skjønner det hvis jeg rusler tilbake til pokerbordet med kaffen min. Jeg kan ikke tenke på alle sjetongene jeg hadde for litt siden, og jeg kan ikke sutre over hvor lite jeg har nå i forhold til da. Jeg må feste blikket på det punktet der fremme hvor det er jeg som har alle sjetongene, og så må jeg finne ut hvordan jeg skal komme dit, med det utgangspunktet jeg har akkurat nå.
På samme måte er det med maten. Hvis jeg greier å feste blikket på det punktet der fremme, hvor jeg har et liv uten smerte og med en kropp som er både lettere og sunnere, så er det ikke rom for følgefeil. Da er det ikke lenger sånn at jeg kan ta en sjokolade siden jeg likevel ikke er i ketose. Da er det akkurat som det var ved pokerbordet; hvordan kommer jeg meg dit jeg har blikket festet fra det utgangspunktet jeg har akkurat nå?

På bakgrunn av disse tankene har jeg kommet til at jeg i hvert fall må stille meg selv spørsmålet; hva er det som gjør meg bedre i poker enn i kosthold? Hvorfor greier jeg å riste av meg feilene, eller merke at jeg ikke helt greier det og ta meg en pause i pokerturneringen, mens jeg kan finne meg selv på bunnen av sjokoladeskåla før jeg oppdager at jeg var på vei ned i den? Er det fordi når det gjelder mat så skjer det noe i hodet som gjør at jeg ikke merker at det egentlig er følelser som har tatt overhånd? Eller er det noen helt andre forklaringer?

Jeg har ikke vært i den sjokoladeskåla på lenge altså, men jeg synes det er en tanke verdt å tenke. Ikke vet jeg svaret på spørsmålet heller, men jeg tror at det kan være verdt å ta en kikk på hvilke områder i livet jeg ikke lar en feil følges av en annen, og hvilke områder jeg gjør det. Jeg er nesten helt sikkert på at et eller annet sted i det svaret finnes det noe som det er smart å lære noe av. Og det vil jeg gjerne lære. (Og jeg har med vilje latt være å reflektere over hvor det er lurt å feste blikket når man skal ned 40 kilo. Det er en helt annen tankerekke.)