gruppetrening

Ingen treningsrabatt for overvektige

Jeg har gjennomført første treningsøkt i regi av forebyggende kardiologi. Egentlig begynner ikke «gruppa mi» med trening før til høsten, men de som ønsket kunne få komme og trene med de som begynte i januar. Jeg ønsket. Var på forhånd litt redd det bare skulle bli jeg som var ny, men det kom heldigvis to til.

idrettshøyskolen

Før treningen tenkte jeg at det kunne da ikke være så fryktelig ille. Det er jo snakk om trening for overvektige, og andre med behov for forebyggende «behandling». Så selv om de andre har holdt på en stund, så hadde jeg en slags tanke i hodet om at det ville være relativt greit å gjennomføre. Introduksjonstimen vi hadde i sammenheng med informasjonsmøtet tidligere indikerte også at det ikke skulle være så brutalt. Vel, det var feil. Det var sikkert ikke så voldsomt da de begynte i januar, men herlighet og kjære vene og hildrande du som jeg har trent! Jeg har bokset, sparket, dukket, balansert, armhevet, sit-upet og hofteløftet til kroppen var fullstendig sønderrevet. Kanskje ikke fullstendig, men det føltes sånn. Jeg hadde trøbbel med å løfte armene over hodet under uttøyning, og det var tungt å vaske håret i dusjen etterpå. Det var også litt vanskelig å komme seg ut av bile da jeg kom hjem. Kort sagt; jeg var sliten!

isposer

Så nå sitter jeg her, med frosne grønnsaker på knærne, og gruer meg til morgendagen. Men du verden så fornøyd jeg er. Ikke fordi jeg var i nærheten av å henge med, men fordi jeg prøvde. Hele veien. Å forvente av meg selv at jeg skal avslutte treningen med førti sit-ups og førti harmhevninger (10×4) er godt i overkant. Herlighet, på siste serien tok jeg vel sit-up nummer tre, siden jeg ikke var helt klar på nummer en, og nummer åtte fordi jeg ikke kom opp på den ene jeg prøvde på mellom tre og åtte. Men jeg prøvde på den, og jeg tok en til. Den orket jeg egentlig ikke.

Litt skuffende å få beskjed om at det bare er to ganger igjen før sommerferie. Forebygger man ikke om sommeren tro? Men veldig, veldig godt å kjenne at viljen til å presse er tilbake. Satser på at det betyr hakket mer effektiv trening fremover. Det vil gi raskere formstigning, og dermed mer lystbetont trening. Rett og slett ganske bra dette.

Greit å være så strålende fornøyd med seg selv? Jah! Det skulle bare mangle!