lavkarbo

Lavkarbo? Det er bacon det!

Jeg tror kanskje jeg er i ferd med å bli litt allergisk mot uttrykket «lavkarbo». Den allergien gir jeg media store deler av ansvaret for. Liker bedre «karbohydratredusert» som jeg har lært av Pål Jåbekk. Et litt mindre belastet ord. Bruker lavkarbo likevel da, for det er mye enklere.

For min egen del har jeg valgt veldig redusert, og erstatter karboen med fett. Har ikke noe godt norsk begrep for det, men på utenlandsk sier de LCHF (low carb, high fat).

Når jeg forteller at det er dette jeg gjør, og når jeg i blant drister meg til å anbefale tilsvarende til andre, så følges det av et absolutt must; Sett deg grundig inn i saker og ting! Les eller bruk proffer. Vit hva som er i maten. Det handler ikke bare om å slutte med brød og potet, og øke inntaket av bacon. På ingen måte.

lunsj
Dagens lunsj. Issalat, gul paprika, vårløk, røkelaks, et kokt egg, en drøy ss rømme og litt lodderogn. (Jeg lager ikke mat for bilder, men tar bilde av maten min. Så de lekre kokebokbildene finner du ikke hos meg)

Det kan virkelig bli helt galt med lavkarbo. Jeg er villig til å gi media litt skyld for at det kan gå helt galt også. De skriver heldigvis ikke så mye om det nå lenger, så det blir ikke like mye tull, men jammen har det vært mye rart.

Det er veldig lett å sitte igjen med et inntrykk av at man på lavkarbo stort sett skal leve på egg og bacon, og kanskje litt rødt kjøtt og smør. På Ullevål sa ernæringsfysiologen på informasjonsmøtet at de som spiser lavkarbo ikke spiser grønnsaker.

Og når ernæringsfysiologen ikke vet bedre, hvordan skal folk flest vite da?

Så; lavkarbo er ikke bare egg og bacon, og folk som spiser lavkarbo spiser definitivt grønnsaker. Eller; noen spiser bare egg og bacon, og noen spiser ikke grønnsaker. Noen setter i gang på media og ernæringsfysiologmåten, for det er det de har hørt, og da blir det et ensidig, usunt kosthold, selv om det er lite karbohydrater og mye fett i det. Mat blir ikke sunn av å ha lite karbohydrater.

Her om dagen kom jeg til å gjøre den feilen å kommentere ett innlegg i en gruppe jeg er medlem av på facebook. Det er en LCHF-gruppe som jeg leser litt, for å se folks erfaringer og tips. En sånn stor gruppe med et par tusen medlemmer som jeg ikke kjenner.

I denne gruppa kom en kommentar om hvor feil det var at en dame på tv tar en banan istedenfor en pølse for å bli sunnere. Jeg kom til å legge inn en ørliten protest, men der tok jeg feil gitt. Det er nemlig færre karbohydrater i pølse. Som om folk spiser pølse uten brød…

Jeg har ikke på planen å spise frukt selv, men når folk bytter ut fast fooden sin med en frukt som til og med har litt fett og protein i seg, så applauderer jeg likevel. Noe annet blir for dumt, også om man selv mener å ha funnet fasit. Det er ikke frukt som har gjort folk sykelig overvektige, det er ikke frukt som har gitt folk diabetes, høyt blodtrykk og tette kar. Jeg tror ingen har godt av for mye fruktsukker, men hvis du hver dag stikker innom et sted og kjøper en pølse i brød og alt som hører til, så bytt den for all del ut med en banan. Eller noe annet som er relativt rent og ekte.

Og det er det som gjelder på lavkarbo også; så rent og ekte som mulig. Kjøtt, fisk, egg, fete meieriprodukter, sunne oljer (som sagt; les om det!) og massevis av grønnsaker. Har hørt det bli sagt; «Lavkarbo er bare tull. Det som gjelder er ren mat fra bunnen». Han som sa det hadde nok ikke helt oversikt over lavkarbo, men hør gjerne på han.

Når jeg er helt ærlig, så tror jeg alle hadde hatt best av et sterkt karbohydratredusert kosthold, men økt inntak av naturlig fett. Men på det området er det sjelden jeg er ærlig. Sier som regel at det er riktig for meg. For verden kommer jo ikke til å høre på meg i denne saken uansett. Og når verden ikke roer ned på karbohydratene, så må verden heller spise frukt enn dårlig fast food.

Og der var vi i gang!

«Er dere kostholdsforvirra? Hvis dere ikke er det så tar jeg av meg hatten altså. Er nesten forvirra selv jeg. ha ha ha… Men vi har kommet over lavkarbo nå, sant?»

Omtrent sånn startet ernæringsdamen sin presentasjon første dagen. og jeg tenkte; dette kan jeg da ikke orke?! Og; må jeg virkelig smugspise måltidet jeg skal ha med meg så hun ikke skal se at det mangler karbohydrater og er litt fettrikt? Og så begynte jeg nesten å grine. På informasjonsmøte!!!

Egentlig var den opplevelsen nok en erfaring av at kosthold ogaså er viktig for følelser og psyke. For jeg har akkurat lagt om til et kosthold med under 20g karbohydrater om dagen, rett fra et fullsukret julekosthold, og det gjør noe med meg. Hadde det sånn første gangen jeg gjorde dette også. Tror jeg kvalifiserer til lett deprimert, nesten, og det må jeg nok leve med ei drøy uke til. Så går det over. Og jeg er ikke så nedfor at jeg ikke ser det, så det er bare litt slitsomt. Og ærlig talt; det ville vært litt flaut å grine når vi egentlig bare fikk informasjon. Jeg både ler og griner lett, jeg, men ærlig talt. Skjønner forøvrig godt at de som prøver å kutte karbohydrater i et par uker konkluderer med at det ikke er noe bra.

Når vi dag to hadde en lengre økt om kosthold, så viste det seg jo at damen slett ikke var så firkantet, og at hun ikke hadde fasit i så stor grad som jeg tenkte først dagen. Og at hun heller ikke synes kostholdet mitt er så latterlig som jeg først fikk inntrykk av. Tror faktisk hun rett og slett er ganske ok, og har kunnskap det er verdt å lytte tli. Så får det heller være at hun mener margarin er sunnere enn smør 🙂

Vi har trent i dag og, og det gikk egentlig bedre enn fryktet. Husker godt turen i skogen med staver da jeg i fjor vår prøvde å justere kostholdet. Da var det plutselig bråstopp. Det var lavere intensitet i dag, men jeg hadde en økt på elipsemaskinen til slutt, hvor jeg tenkte at nå smeller det vel. Men neida, ingen smell. Bare en konstatering av at formen helt klart kunne vært bedre. Mye bedre. Måtte fortelle meg selv noen ganger at om en måneds tid så liker jeg trening. Men alt i alt ingen negativ opplevelse heller. Og det er jo litt luksus da, å ha morgentreningen klokken ni. Men igjen; det forplikter litt ekstra at det medfører fravær fra jobb. Hvis jeg greier å holde den tanken når jeg blir litt vant til disse dagene, så kommer jeg til å bli grisesprek.

loggogsånn

Så; jeg er ved godt mot. Har godt inntrykk av gruppen, og av proffene på mat og helse. Tror dette blir bra. Så jeg er med, og skal skrive matlogg hvor jeg både sier hva jeg spiser, og hva jeg føler og tenker når jeg spiser den. Det blir litt rart, men skal gjøre en ærlig innsats.
Også har jeg satt meg mål for den første uken. Ikke så hårete kanskje, men gjennomførbare og fornuftige tror jeg.

Sånn ser de ut:
1. Jeg skal lage middagen selv minst fem dager (ikke ferdigmat eller take away)
2. Minst en av middagene skal være fisk.
3. Jeg skal spise frokost minst fem dager.

Sånn skal jeg få det til:
1. Jeg må planlegge og handle inn eller ta opp fra frysen til middagen senest dagen før. (Jeg er ikke noen god på ukeplan og sånt, så får jeg til dagen før, så er det veldig bra).
2. Jeg må planlegge og delvis gjøre klar frokosten kvelden før, så jeg slipper å tenke eller gjøre spesielt mye om morgenen. Jeg er dårlig med morgener. De kommer for tidlig og tiden går for fort. Har kjempet i meg frokost i nesten en uke nå, og i morges kjente jeg forøvrig at jeg var sulten, så det blir nok lettere etter hvert.

Så snart spiser jeg frokost med glede, trener med glede og griner ikke hvis noen sier «lavkarbo er teit».  Blir bra dette!

Ut av ketose, go to Plan B

Jeg har begynt å slurve. Sånn er det med den saken. Og i ketose kan man ikke slurve. Det er ikke plass til slurv. Det nytter ikke å spise mye fett, men samtidig legge til rette for «fettlagring» ved å spise seg ut av ketose. Som jeg sa sist; da er det bedre å lage en plan B. Så da gjør jeg det.

Her er justert frokost: Først en liten tacorestesalat, og så en skål cottagecheese og gresk matyoghurt med mandler og bringebær og kaffe. Fridagsfrokost er fortsatt best.
frokost_cottage_cheese

Det er ikke store avvikene jeg har hatt da. Det er ikke sånn type slurv. Overhode ikke. Ikke noe dypdykk i sjokoladeskåla her i gården. Det jeg har slurvet mest med er bær og melon. Jeg er så glad i bær. Blåbær, bringebær, jordbær. Det er plass til bær i ketogent kosthold altså, men ikke så mye. Og på lørdag stod jeg i frukt- og grøntavdelingen i butikken, og lurte på om jeg kunne spise vannmelon hvis jeg spiste blåbær, og på hvor mye karbohydrater det er i moreller. Da bestemte jeg meg. Om sommeren er det lov å spise bær. Om sommeren er det lov å spise mer karbohydrater. Ikke mye, men litt mer. Og fortsatt ikke sukker og andre raske karbohydrater. Så moreller… njaeeeiiii… kanskje noen få?

Middag: Gryte av oksemørbrad. Da jeg laget den lurte jeg litt på om nysing under prepping av krydder betyr at man har nok, eller bare er litt klønete i omgang med cayennepepper. Juksa med grønnsakene da. Så det er ikke helt sant lenger at jeg ikke spiser «ferdigmat». Disse var både vasket og kuttet.
gryte_gulrot_i

Jeg gjør det litt vanskelig for meg selv da, for dette har jeg egentlig aldri gjort før. Jeg vet en hel del om ketogen kost og hvordan jeg skal sette sammen måltidene for å få det jeg skal. Og jeg kjenner til teoriene, og vet av erfaring hvordan kroppen fungerer. Men karbohydratredusert kost uten å være i ketose har jeg ingen erfaring med. Jeg vet veldig lite om hvor mye karbohydrater jeg f.eks trenger til trening, når jeg først spiser noen. Eller om jeg trenger å spise oftere for å fylle på med energi. Jeg skal jo fortsatt forbrenne fett. Ketose er så enkelt. Nå blir det litt famling isteden.

Men, jeg har ikke tenkt å gjøre det vanskeligere enn det er heller. Jeg får prøve meg litt frem, og kjenne hvordan det fungerer. Går jeg tom under trening, så får jeg justere til neste gang da. Ikke verre enn det. Det er større fare for at jeg sklir lenger ut egentlig, når konsekvensene ikke blir så store. DET kan jeg ikke. OG konsekvensen av å øke mengden karbohydrater er at jeg må bruke dem opp. Så da må jeg kreve litt av meg selv. Nå trener jeg som regel tre dager i uka. Det er greit og det vil jeg fortsette med. Men de dagene jeg ikke trener, så er jeg veldig lite aktiv. Det kan jeg ikke fortsette med. Skal jeg spise mer karbohydrater, må jeg på en eller annen måte være fysisk aktiv hver dag. Ikke trene hver dag, men gjøre noe. Minimum gå en halvtimes tur. Eller som i dag; legge verandagulv. Det er fysisk aktivitet. Jeg lover.

Så får vi se hvordan det går da. Antagelig viser vekta moderat oppgang på onsdag. Mer væske i kroppen vil jo gjøre et sånt utslag. Så gir jeg det fire uker. Hvis jeg i løpet av de fire ukene ikke går ned i vekt, får sterkere muskelsmerter eller trøbbel med å sove skikkelig igjen, så vet jeg fasit. I så fall er ikke det nest beste bra nok for sommertiden heller. Det vil sommertiden vise.

«Hva spiser du til daglig?»

Jeg har lovet å svare på det spørsmålet, men det er ikke så enkelt. Tenk deg om selv; Hva spiser du til daglig? Det er jo egentlig lett; Jeg spiser mat. Men det er jo så mange ulike dager at det er ikke så enkelt likevel. Da blir det som jeg har sagt noen ganger allerede; hovedsakelig spiser jeg rent kjøtt, ren fisk, et tonn med grønnsaker, litt bær, litt nøtter og noen fete meieriprodukter.

Og bare så det er sagt; Dette er ingen følg-meg-for-jeg-har-fasit-blogg. Det finnes jo mange av de som vet fasit, og som aldri gjør feil. Så det er nok å velge i. Jeg tror jeg vet fasit for meg selv, men det er ikke noe lurt å følge meg, for jeg snubler og rører og går tidvis i sirkel. Så for slankeråd, kostholdsråd og oppskrifter anbefaler jeg google J

Men når jeg nå først har valgt å skrive om det jeg driver med, så skjønner jeg jo at jeg bør si noe om… hva jeg driver med.

Jeg har egentlig bare tre retningslinjer som jeg prøver å følge.

1. Unngå i størst mulig grad mat som inneholder mer enn 5 gram karbohydrater pr 100 gram.
2. Velg de feteste produktene av naturlige matvarer.
3. Spis bare når du er sulten og spis alltid når du er sulten.

Så hva betyr det i praksis? Hvordan er en vanlig dag?

For å ta det siste først; jeg spiser bare når jeg er sulten. Det betyr at jeg som regel spiser to eller tre ganger om dagen. Jeg nevnte det for en jeg jobber sammen med for et par uker siden og fikk fasit; – Det er feil! Og jeg får ofte lignende tilbakemeldinger. Om det tenker jeg at det kan de godt få mene, de som har behov for å mene noe.

De dagene jeg spiser bare to ganger, er det fordi jeg ikke er så glad i å spise om morgenen. Så jeg hopper lett over frokost. Og så lenge kroppen ikke venter på tilførsel av rask energi i form av karbohydrater, men etter hvert er vant til å bruke fett som drivstoff, så går det helt utmerket. Det er nok å ta av. Og blodsukkeret er jo stabilt som et fjell, så det er også uproblematisk. Så jeg ser ingen grunn til å tvinge i meg mat før jeg har kommet helt til bevissthet. Hvis jeg derimot skulle være sulten en morgen, så er vanene litt annerledes enn før. Det er ikke lenger to brødskiver med gulost. Det er kanskje gulost, men aldri brød under. Litt ost og paprika, gjerne brie eller noe annet godt. Litt skinke kanskje. Eller noen middagsrester. Suppe er helt knall som frokost. Om jeg savner brød? Aldri. Varme rundstykker og sånt er jo godt, men det har aldri vært en del av mine hverdagsmorgener, så det går fortsatt greit å droppe.

Men når det er fridag, så er frokosten favorittmåltidet. Egentlig er den vel like mye lunsj da som resten av uka. Bittelitt tidligere kanskje, men ikke så mye. Og den kan vare lenge. Med kaffe. På lørdag var den sånn:

frifrokost

 

Lunsj: Vi har kantine på jobben, og stort sett lar det seg helt fint gjøre å spise bra. Enten serverer de varmmat som passer rett inn, som kylling, fisk (en sjelden gang) koteletter eller annet kjøtt. Sammen med salatbaren blir det helt supert. Og når varmmaten er pasta eller pizza eller pølser eller annen tullemat, så erstattes den av noe fra påleggskapet; reker, egg, skinke osv. Litt raus med olivenolja da, så er det fortsatt et mettende måltid som holder til middag.

Her er dagens lunsj:
jobblunsj

Middag: Jeg fikk en kommentar i starten om at jeg spiser jo middag til alle måltider. Men det gjør jeg jo ikke, det er bare at navnet på måltidet ikke definerer hva det består av. Men altså igjen; kjøtt, fisk og grønnsaker. Jeg koker ofte, eller steker eller baker eller lager noe av grønnsakene til middagen. Det hender vi har salat, men det er godt med et helt varmt måltid. Og det er samme regel for grønnsaker som for annen mat; helst under fem gram karbo per hundre. Det betyr at de fleste rotgrønnsaker foreløpig utgår. Men det er masse igjen.

Litt vanskeligere er regelen om alltid å spise når jeg er sulten. For det er jo ikke alltid så enkelt, og jeg er ikke flink til å ha nødproviant. Men jeg prøver da. Det er greit å ha noen retningslinjer, men de er jo ikke noen form for lovverk heller.

Mellommåltider: Ingen mellommåltider og småspising hele dagen.

Så til det med fett. Jeg har sett på nært hold folk som tror på media sin beskrivelse av lavkarbo: Spis masse bacon! Også spiser de det da. En hel masse av det. Og det er klart, da er det jo begrenset hvor variert kosthold man får. Litt i overkant mye salt blir det gjerne også. Selv spiser jeg også bacon. Nesten ukentlig tror jeg, i hvert fall månedlig. Men jeg spiser annen fet mat. Ikke frityrmat, men fet mat. Nakkekoteletter, entrecote, laks, lam, oliven, kylling med skinnet på (jeg spiser kyllingfilet også, men da bruker jeg en annen fettkilde, f.eks rømme), jeg spiser aldri lettprodukter og jeg bruker smør og fløte for å få god smak. Og før man vet ordet av det, så har man et måltid hvor fett er den største næringskilden, helt uten bacon eller frityrkoker.

Et veldig enkelt eksempel: Laksefilet med broccoli og et par ss (sånn ss som man måler med når man baker) rømme, blir veldig lett et måltid bestående av 70% fett. Et kjedelig måltid, men greit eksempel.

Jeg har aldri brukt noe særlig dessert, så jeg har ikke begynt med det nå heller. Men litt bringebær med pisket krem som er søtet med f.eks sukrin er innafor. Eller en liten mørk sjokoladebit. Jeg spiser ikke så mye nøtter, men det er egentlig veldig sunt snacks. I relativt små mengder.

Det er mange som velger et kosthold med lite karbohydrater som erstatter søtsaker, kaker og desserter med lavkarbovarianter av disse. For meg er det viktig å kutte noen dårlige vaner, og da tror jeg ikke det er så lurt å erstatte dem med noe som ligner.

Det er ikke alltid jeg er like flink. Det hender det går fort i svingene her også, eller jeg bare er lat og sliten. Det finnes f.eks pølser med 0g karbohydrater. Så om idealet er rent og vakkert, så er ikke alltid maten det. Og restaurantmat, da vet jeg jo ikke helt. Men jeg dropper potet eller ris eller hva det måtte være. Nan-brød til indisk mat dropper jeg bare nesten, men det er fordi jeg er litt svak. Det er ikke innafor, bare så altfor godt.

Jeg spiser ikke noe særlig om kvelden lenger, men jeg har fortsatt noen svakheter. Pepsi Max f.eks. Det er ikke mye nyttig å spore der, men jeg har det nå i meg.

Når jeg velger et sånt kosthold som jeg gjør, så er det viktig å være litt streng. Sukker gjør fett farlig. Derfor er det viktig å sette seg inn i hva mat og drikke inneholder. Jeg har som sagt sett hvordan dette kan se ut når det blir helt feil. Massevis av fett i kostholdet, og øl og peanøtter om kvelden. Øl er jo bare drikke, og peanøtter er jo fett, sant? Eller man legger til alt fettet, men klarer ikke helt å droppe sukker, eller brød, eller hva det nå er. Da blir det galt, og slett ikke sunt for hjerte og kar tror jeg. Så når jeg f.eks innrømmer en glipp på nan-brød, så er det snakk om veldig lite og veldig sjelden. 1/8 dels nan-brød eller der omkring en gang i måneden tåler jeg.

Men hvis noen synes at lavkarbo/ketose høres spennende eller lurt ut, så les, les, les! Bruk gjerne en eller annen matdagbok på nettet og hold oversikt i starten. Og vær klar over at de første dagene kan være et helt lite helvete. Lite energi, søtsug og tørste. Men det går over J

Likevel; selv om dette på de aller fleste måter er optimalt for meg, så er jeg usikker på om jeg får det til gjennom sommeren. Jeg tenker litt på om jeg kanskje på må lage meg en plan B. For jeg synes fortsatt det er upraktisk, særlig når vi skal ut og farte. Det skal jeg tenke litt mer på, og si noe om etter hvert.

Det smaker da ikke øl av hvitvin!

Jeg har bestemt meg. Det blir lavkarbo. Av den skikkelig strenge varianten, og kostindusert ketose. Det betyr i korte trekk at jeg spiser rent kjøtt, ren fisk og tonnevis med grønnsaker. I tillegg er det plass til egg, smør og rømme. Ekte seterrømme. Pluss en og annen fløteskvett. Det er overhode ikke plass til sukker eller stivelse i noen form. Karbohydratene kommer fra grønnsaker, siden det er så mye lurt i grønnsaker at det er fordelaktig å få i seg sånt. Resten av karbobehovet må kroppen fikse skjæl. Og det gjør den riktig så bra, når den bare blir vant til det.

Jeg har prøvd dette før, og jeg vet at de neste par ukene ikke blir så festlige. Jeg har kranglete blodsukker, og i starten kommer det til å bli veldig lavt. Det er slitsomt, og medfører et formidabelt søtsug. I tillegg er kroppen, og hodet, vant til at det tilføres karbohydrater, og kommer til å vente en stund på tilførselen før den skjønner at det ikke kommer, og må starte egenproduksjon. Da fungerer både kroppen og hodet relativt dårlig. Jada, jeg vet det er kortversjonen og at det er kompliserte prosesser, men jeg er da ikke biolog heller.

Og jeg er ikke kostholdsekspert. Det er litt folk i omgangskretsen min som tror at de er det, når jeg forteller hva jeg skal spise. Da tar de alt de har hørt fra de var barn, og legger til en del de har lest som voksne, og forutsetter at det er mer sant enn andre ting de kunne ha lest og hørt. I følge noen av disse kommer jeg antagelig ikke til å leve særlig lenge. Trøsten min får i så fall være at jeg kommer til å leve særlig bedre. Jeg har prøvd dette før, og gleder meg til overskuddet og konsentrasjonsevnen som jeg vet blir massivt forbedret. Og hvis jeg tror enda litt hardere, så kanskje muskelsmertene forsvinner også. Av hvilken grunn er likegyldig for meg.

Når jeg kommer meg gjennom de nærmeste par ukene, vil søtsuget forsvinne helt. Første gang jeg gjorde dette, var jeg seriøst overrasket over at det faktisk var mulig å aldri ha særlig lyst på sjokolade. For man har da egentlig alltid lyst på sjokolade? Sånn hvis man er helt ærlig? Vel, jeg har i hvert fall det, hvis jeg ikke har dønn stabilt blodsukker. Og det får jeg. Og med all den gode maten jeg med god samvittighet kan kose meg med, så blir savnet etter sjokolade og søtsaker fullstendig fraværende. Forhåpentlig går det lettere denne gangen enn sist, fordi jeg tross alt har levd relativt sukkerfritt en god stund allerede.

Men, det gjenstår et spørsmål; Kan man leve et fullverdig liv uten kald pils i sola? Det er få ting i livet som er bedre enn det. Og i så mange sammenhenger. Utepilsen på brygga eller på et pledd i parken. En kald pils på verandaen etter jobb, til grillmaten, til kortspill og til solnedgang. Det er alltid godt med en pils. «Kan du ikke drikke hvitvin isteden da?» sier de, de som vil være snille og bidra. Nei for tenkt, jeg kan ikke det! Ikke før noen hoster frem en vin det smaker øl av.

SAMSUNG

Sprekker jeg på noe i løpet av sommeren, så blir det nok her. Har hørt det skal finnes noen gode «lavkarbovarianter» av øl på polet. Tips mottas med takk. Og for de som ikke har lagt merke til det, så er det ikke færre karbohydrater i lavkarboølet man får i butikken, det er mindre karbohydrater. Jeg undrer meg stadig over hvordan man krymper en karbohydrat.

Nå er det mulig du får inntrykk av at jeg drikker fælt. Jeg gjør i grunnen ikke det, og de nærmeste ukene blir helt alkoholfrie. Til jeg er i gang, sånn skikkelig. PT’en må også vente litt, for akkurat i denne overgangen er det helt greit å bare rusle rundt på treningssenteret og dytte litt på de tunge tingene. Men så, om et par uker braker det løs. Jeg gru/gleder meg!

Og det var foreløpig alt jeg hadde å si om den saken. Men bare vent, jeg har alltid mer å si om ting.
Vekta etter en uke med fest og poker i Dublin? Opp 0,7 kg. Og det var det jammen verdt!