livsstilsendring

På’n igjen!

Tenker jeg er tilbake i begynnelsen av november, sa jeg. Nu vel… Hvis vi setter det litt i perspektiv, og tenker at jeg lever et sted mellom 70 og 100 år, så er det da ikke så galt å bomme med et par mnd?

Som du ser så kom jeg ikke i gang med bloggen igjen i høst, og ikke på senhøsten heller. Skriving som hobby er et overskuddsprosjekt, og uten overskudd, ingen skriving. Sånn er det bare.

Er ikke akkurat full av fart og overskudd nå heller, men står på startstreken til en spennende endring (igjen…) og tenker at det er på tide å skrive litt igjen også.

Og nei, jeg er ikke der jeg hadde tenkt å være på dette tidspunktet, hverken når det gjelder helse, vekt eller kosthold.

Så da kan vi konkludere med:

1. Jeg er ingen typisk slankeblogger. Ikke livsstilsblogger heller. For de folka der, de gjør de de sier de skal de. De går i gang med krum hals, og gjennomfører. Og vi andre leser og jubler og blir inspirert, eller i hvert fall imponert. Sånn sett startet jeg bra, men føler vel ikke helt at fortsettelsen har gitt grunnlag for de store jubelropene.

2. Derimot er jeg en typisk overvektig som vil ned i vekt. For de folka her, vi går i gang med krum hals, igjen og igjen. Men så blir det ikke. Det gikk på trynet. For det er ikke lett å endre livet sitt. Det skjer ting og hverdagen krever sin kvinne. Og atter en gang kan jeg konstatere at til tross for alle gode intensjoner har det ikke skjedd noen altomfattende livstilsendring. Dermed er hverken jeg eller muskelsmerter vesentlig redusert heller. Men helsa er det. Kan legge høyt blodtrykk til lista over konsekvenser av livsstilen.

Så hva skjedde egentlig? De vanlige tingene. Livet liksom. Ingenting dramatisk, bare små ting som gjorde det vanskeligere, og som var store nok til at jeg var tilbake i mitt vante spor. Et harkete kne som satt stopp for treningen en periode. Man må trene helt sykt mye for å gå ned i vekt, så det er ingen unskyldning sånn sett. Likevel; trening er veldig god hjelp for å spise riktig. Særlig under stress. Sånt finnes det helt fysiske forklaringer på. Og høsten var stress. Hele høsten. Har aldri jobbet så mye og lenge over så lang tid før. Tidvis moro, men ikke særlig sunt kanskje. Og veldig vanskelig å holde fast på et bra kosthold, når jeg allerede var litt ute på glattisen. Riktignok ville trening og et bra kosthold kanskje gjort de mest slitsomme dagene mye mindre slitsomme, men det var jeg ikke sterk nok til å ta konsekvensen av midt i stria. Det krever planlegging å være flink med maten når man jobber lange og mange dager. Jeg planla ikke.

Så hva gjør jeg nå? Jeg tar i mot den hjelpen jeg får, og jeg får hjelp. Delvis dekket av dine skattepenger. Kostholdet er jeg fortsatt helt overbevist om, men jeg spiser jo ikke etter min egen overbevisning. Så nå skal det blant annet jobbes med hodet. Finne ut hva som gjør at livet kommer i veien. Finne ut hva som gjør at til og med når jeg føler jeg lykkes, så faller jeg etter en tid tilbake i dårlig spor. Jeg tror det er en kombinasjon av fysiske og psykiske greier. Jeg skal ta tak i begge deler.

Jeg tatt konsekvensen av min egen overbevisning om at smerter ikke skyldes vekten i seg selv, og vært en tur hos dr Hexeberg. Skal se litt nærmere på kosthold, og eventuelle intolleranser. Har tissa i glass og tappet noe som så ut som nesten alt blodet jeg hadde i kroppen.

Jeg står med andre ord foran en spennende vår. Hva jeg skal? Det må jeg vente med å fortelle, for nå har jo dette innlegget allerede blitt så langt, at flere allerede har gitt seg. I morgen kanskje? Ti hi…

Slanking – en mandagsaktivitet?

Jeg lurer på hvor mange ganger jeg har begynt å slanke meg på mandag. Eller, man sier ikke slanking lenger, man sier «endring av livsstilen». Så jeg lurer på hvor mange mandager jeg har endret livsstilen i løpet av livet. Det er en del. Og jeg har opprettholdt ny livsstil ganske mange tirsdager også. Den livsstilen som har bra frokost, bare en porsjon (passe stor og med helt riktig fordeling av næringsstoffer) til middag, og uten sjokolade om kvelden. Jeg har spist en god del sunne mellommåltider også, på mandager og tirsdager.

Men så kommer onsdagen. Onsdag er nok ikke den dagen i uka jeg totalt har spist mest sjokolade, men det er nok den dagen i uka jeg har spist mest sjokolade jeg har hatt dårlig samvittighet for. For der sprakk det. Alle intensjoner om å spise sunt og alle intensjoner om å gå ned i vekt, endte i en sjokolade i hånda på vei hjem fra butikken. Eller i en pose godteri som dukket opp om kvelden, etter at jeg har gjennomsøkt alle skuffer og skap hvor det kanskje kunne finnes noe som ville tilfredsstille det enorme søtsuget. Den kjøkkenjakta etter søtt er betraktelig mer desperat enn de fleste som ikke er avhengig av sukker kan forestille seg. Og når man først har spist den sjokoladen, eller hva det nå var, så er det gjort. Da er det ingen grunn til å la potetgullet ligge, eller isen i fryseren. Jeg sprakk igjen. Jeg får ikke til. Jeg kommer aldri til å bli slank.

sjokolade

Så har jeg altså prøvd, og feilet, enda en gang. Og det er snart helg, så det nytter ikke å starte livsstilsomlegging på en torsdag. For da forventer man jo av seg selv at man skal greie å starte når det er helg, og helg er kos og snop og drikkevarer. Og det går jo ikke. Men kanskje på mandag?

Og jeg har fått advarsler fra folk nå også; Hvis jeg skal leve etter såpass strenge kostregler som jeg ønsker, så kommer jeg til å sprekke.

Men vet du hva? Ja vel! Jeg kommer kanskje til å fravike planen. På en onsdag, eller fredag, eller til og med en mandag. Kanskje motstår jeg ikke utepilsen i sosiale sammenhenger gjennom sommeren, kanskje er det en sjokolade som roper høyere enn fornuften en dag, eller kanskje jeg rett og slett får så lyst på en brødskive (lite trolig) at jeg gir etter. Men det gjør ingen ting. Ingen verdens ting.

For når jeg har drukket ølen min eller spist sjokoladen, så har det ikke skjedd noe annet enn at jeg har drukket øl eller spist sjokolade. Men sprukket? Hva betyr det da? Jeg har bare, en dag til i løpet av livet mitt, spist eller drukket noe som ikke er optimalt for kroppen min, og som kanskje gjør neste dag litt vanskeligere fordi jeg har trigget søtsuget igjen. Det er da virkelig ingen stor sak, og definitivt ingen krise. For hvis jeg virkelig mener at jeg ikke slanker meg, men har lagt om livsstilen for å gå ned i vekt og bli frisk, så er det nettopp det som er den nye livsstilen. Man vet hva man spiser til daglig, og hva man kan tillate seg av og til. Og det endres jo ikke av at man snublet ned i ei godteskål, eller lot seg sjarmere av en duggfrisk pils i sola dagen før. Neste dag er fortsatt en av de helt vanlige dagene, hvor man gjør akkurat de tingene man hadde bestemt seg for.

Til slutt; Jeg sier ikke at jeg kan tillate meg disse avvikene, jeg sier bare at når det skjer, så trenger jeg ikke å ha en masse dårlig samvittighet og føle på nederlag og tenke at alt er ødelagt. Alt er slett ikke ødelagt. Og er det noe som er sikkert, så er det at jeg ikke trenger å vente til det blir mandag igjen for å leve som jeg skal, selv om avviket kom på en onsdag.

Og helt til slutt; Nei, jeg har ikke sprukket 🙂