spinning

Nerdetrening

Jeg innser at jeg bare er en liten investering i et nytt pulsbelte fra å bli litt treningsnerd, men foreløpig er det hele rett og slett litt komisk for meg. Og komikken startet allerede med navnet på timen.

Altså; spinning. På kurset mitt så spinner vi av sted en dag i uken. Eller, kanskje ikke av sted akkurat. Mer på sted, egentlig.

spinning
Her er jeg på kurset. Morgentrøtt, men klar.

Jeg har en uke nå hvor jeg ville prøve å booste formstigningen litt, med dobling av treningsmengden. Ikke at jeg tror jeg skal fortsette å trene seks dager i uken, men ville bare teste. Også er det ok å komme i gang for meg selv igjen. Gruppa på Holtet er jo bare midlertidig, så tanken er å ha egne rutiner på plass før jeg er ferdig der. Så da ble det spinningtime på Sats Elixia i dag. Eller, det ble det jo ikke. For det heter ikke spinning. Ikke sykling heller. Sånn jeg forstår dette så het det Cycling på Sats, og Xycling på Elixia. De er jo slått sammen, og trolig for at gamle kunder ikke skal bli fullstendig forvirret og ikke finne ut av noen ting, så har de beholdt begge benevnelsene. Så i dag har jeg vært på Cycling/Xycling-time. Herlighet. Om det er å undervurdere kundene sine bittelitt, eller?

Det var en kort time. 45 minutter. Hadde ikke mot til en full time før jeg visste litt mer hva jeg gikk til. Men det skal være sagt, en kort time er ikke mindre nerdete og vitenskapelig enn en full time. Antagelig har jeg ikke hatt treningsutbytte, for jeg vet neimen ikke om jeg holdt meg i sone jeg altså. I hvert fall ikke om jeg var i sone så tidlig eller så lenge som jeg skulle før jeg var å pulstopp. De som skulle ha dobbeltime burde ikke ha pulstopper, men ligge i sone hele veien. Det samme gjaldt de som skal ha utholdenhet i morgen. Jeg fikk meg ikke til å spørre om hvor vi skulle ligge vi som skal ha sirkeltrening for overvektige i morgen. Dessuten var det bare jeg som var overvektig, så det er trolig ingen av de andre som skal på sånn trening i morgen. Og jeg hadde som sagt ikke helt kontroll på sonen min heller. Pulstoppene kjente jeg, for når jeg blir litt kvalm og fryser litt, så er pulsen høy. Men jeg er usikker på om det teller når jeg ikke vet hvor høy den var i forhold til max.

Disse folka som trener sånn, er altså de samme folka som aldri ville funnet igjen Xycling-timen sin hvis den plutselig het Cycling og omvendt.

Jeg gjorde som i gamle dager, jeg. Ga på til jeg lå der jeg kunne ligge i de ni minuttene etappen (det het noe annet, men det husker jeg ikke) varte, og prøvde å holde meg der til det var et par minutter igjen, og så ga jeg på resten av det jeg hadde, til jeg ble litt kvalm. Så gjorde jeg det samme på neste etappe.

Likevel, om noen uker har jeg trolig et sånt belte jeg og, og timer inn sonen og pulstoppene, uten at jeg egentlig tror jeg kommer til å gjøre noe annet enn akkurat det jeg gjorde i dag. De er noen seriøse kremmere de folka der altså.

Så melkesyra skvetter

I fjor sommer kom jeg meg aldri så langt som til spinningsykkelen. Den stod på planen, men der ble den også stående. Men nå er jeg så heldig at jeg ikke har noen vei utenom. Eller, jeg har jo veien, men så lenge jeg er sykemeldt for å gjøre dette, så er ikke den veien mentalt åpen i det hele tatt.

Så på sykkelen bar det. Litt tung i både kroppen og luggen.

spinning before

Jeg har stadig økende forståelse for idrettsfolk som prøver lavkarbo noen korte uker, og konkluderer med at det er helt feil. For i noen uker, så er alt helt feil, ikke minst trening.

Melkesyre er ikke ukjent for meg. Jeg har trent før. Da jeg hadde barn som passet i sykkelsete på bagasjebrettet, så syklet jeg en del også. Og da var det ikke fritt for at bakkene opp fra Grønland til Torshov medførte en del av den forhatte syren i lårene. Jo lenger jeg syklet, jo verre ble det. Altså helt naturlig.

Nå ar det vært helt motsatt. Den første spinningtimen var helt grusom. Ikke bare fordi jeg ikke var i form til spinning, men fordi melkesyra kom på tredje tråkket uten særlig motstand. Og der ble den. Har forsøkt å finne info på nettet om hvorfor det er sånn, men har ikke funnet noen gode svar, ut over at det er individuelt og går over. Og noen inviklede greier jeg ikke helt forstår, og ikke skal forsøke å gjengi. Dette har jeg rett og slett ikke så greie på. Det jeg uansett vet er at en time med melkesyre i låra en lang, lang time.

Men denne, som er den tredje, mandagen gikk det bedre. Ingen syre før de tunge tråkkene. Og jeg vet, og venter på, at den forhatte melkesyra skal holde seg borte timen gjennom. I hvert fall nesten.

Og når det hele er over og man har dødd litt, så er det ingenting som en oppmuntring…

spinning after 1

… men det var ikke det som var skjedde. Det var den mye sprekere enn meg Anita som skulle ha bildebevis hun også. Så her er hun, og hun har beviselig trent. spinning after 2

Spinning utsatt

Det går litt på stoltheten løs så klart. Jeg skulle jo spinne i dag. Grunnen til å velge torsdag er enkel, det er en førti minutters, i motsetning til andre dager hvor det er seksti. Det er tjue minutter kortere lidelse det. Men i dag er det ikke gjennomførbart med forkortet time en gang.

Jeg har pakket meg inn i teppe og selvmedlidenhet, og dagens meny ser omtrent sånn ut:

DSC_0029

Jeg skal ikke ha i meg alt det der da. Kleenex f.eks er ikke så bra for fordøyelsen. Men du skjønner tegninga. Ingen jobb, ingen spinning, ingen ting annet enn vond hals, nysing, tette bihuler, ringende ører og den verste elendighet. Det blir ikke stort verre enn dette. Det gjør ikke det.

Jeg lover herved å spinne!

Når man har en kropp på godt over hundre kilo, så er det slitsomt å røre noe særlig på den i det hele tatt. Og når den tunge kroppen i tillegg blir vond, så er det vanskelig å forklare seg selv at man skal gå seg en tur.

Og jeg er også temmelig makelig anlagt. Jeg velger lett godstolen. Så da er det sånn, at hvis jeg skal få rørt noe særlig på meg, så må jeg trene og bli svett. Det liker jeg, egentlig, vet jeg. Og jeg vet at når jeg får trent en stund, og formen blir bedre, så blir ting mindre tungt og bevegelse kommer litt av seg selv.

Så som sagt så bar det til treningsstudio. Og det skal ikke være lett. Velkommen til oss liksom:

DSC_0013

Vel oppe fant jeg fort min gamle venn elipsemaskinen. (Her planla jeg et bilde av meg selv elegant tråkkende på nevnte maskin, men bildet jeg fikk den hyggelige unge gutten til å ta av meg i dag, viste seg å ikke akkurat bli sylskarpt, så hvis noen ikke vet hva elipsemaskin er så må det nesten bli google).

Uansett; elipse er helt strålende for oss tungvektere, fordi det er mye bevegelse uten særlig belastning. Jeg har slitasje i begge knærne, og en skadet menisk i det ene. Så lite belastning er helt greit.

Jeg har fortsatt den gamle treningslista mi på Spotify, og første dagen satt jeg i gang med beven, dog iver og optimisme. Musikklista er satt sammen på en sånn måte at jeg kan følge rytmen når jeg «løper» på elipsen. Det tok ca to minutter før jeg hadde så høy puls at jeg begynte å fryse. Resten av den økta var bare en kamp mot pulsen, med lavere tempo og mindre motstand.

Frem til nå har jeg også tillat meg selv å starte forsiktig. Det er første gangen jeg prøver å trene etter at musklene virkelig begynte å verke, så jeg var spent på responsen derfra. Det går fint, og jeg har konstatert at jeg ikke blir dårligere av å trene.

Så nå er det på tide å skru opp innsatsen. Det må bli slutt på halvhjertet tråkking, roing og passe motstand på styrketrening. Da må jeg ha litt press, og det kan jeg få med trening i gruppe. Spinning er i så måte en super start. Man regulerer motstanden selv, i forhold til både formen, og tilstanden til knærne. Det er også fullt mulig å ta det litt rolig, uten at man faller helt ut av programmet.

Men jeg vet hvor fælt det blir. Det er så grusomt de første gangene. Pulsen, pusten, melkesyra… alt…Og rumpa! Au! Jeg gruer meg.

Og her kommer innrømmelsen: Jeg har to ganger booket time til spinning, og to ganger meldt meg av igjen før timen.

Her kommer forpliktelsen: Jeg skal på minst en spinningtime denne uken. Sansynligvis torsdag, senest søndag.

Og hvis jeg ikke gjør det? Det skjer ingenting, det er ikke et veddemål. Men jeg må skrive om det og forklare hvorfor jeg ikke har gjort som jeg har lovet. Det holder det.