sukkerfritt

Det smaker da ikke øl av hvitvin!

Jeg har bestemt meg. Det blir lavkarbo. Av den skikkelig strenge varianten, og kostindusert ketose. Det betyr i korte trekk at jeg spiser rent kjøtt, ren fisk og tonnevis med grønnsaker. I tillegg er det plass til egg, smør og rømme. Ekte seterrømme. Pluss en og annen fløteskvett. Det er overhode ikke plass til sukker eller stivelse i noen form. Karbohydratene kommer fra grønnsaker, siden det er så mye lurt i grønnsaker at det er fordelaktig å få i seg sånt. Resten av karbobehovet må kroppen fikse skjæl. Og det gjør den riktig så bra, når den bare blir vant til det.

Jeg har prøvd dette før, og jeg vet at de neste par ukene ikke blir så festlige. Jeg har kranglete blodsukker, og i starten kommer det til å bli veldig lavt. Det er slitsomt, og medfører et formidabelt søtsug. I tillegg er kroppen, og hodet, vant til at det tilføres karbohydrater, og kommer til å vente en stund på tilførselen før den skjønner at det ikke kommer, og må starte egenproduksjon. Da fungerer både kroppen og hodet relativt dårlig. Jada, jeg vet det er kortversjonen og at det er kompliserte prosesser, men jeg er da ikke biolog heller.

Og jeg er ikke kostholdsekspert. Det er litt folk i omgangskretsen min som tror at de er det, når jeg forteller hva jeg skal spise. Da tar de alt de har hørt fra de var barn, og legger til en del de har lest som voksne, og forutsetter at det er mer sant enn andre ting de kunne ha lest og hørt. I følge noen av disse kommer jeg antagelig ikke til å leve særlig lenge. Trøsten min får i så fall være at jeg kommer til å leve særlig bedre. Jeg har prøvd dette før, og gleder meg til overskuddet og konsentrasjonsevnen som jeg vet blir massivt forbedret. Og hvis jeg tror enda litt hardere, så kanskje muskelsmertene forsvinner også. Av hvilken grunn er likegyldig for meg.

Når jeg kommer meg gjennom de nærmeste par ukene, vil søtsuget forsvinne helt. Første gang jeg gjorde dette, var jeg seriøst overrasket over at det faktisk var mulig å aldri ha særlig lyst på sjokolade. For man har da egentlig alltid lyst på sjokolade? Sånn hvis man er helt ærlig? Vel, jeg har i hvert fall det, hvis jeg ikke har dønn stabilt blodsukker. Og det får jeg. Og med all den gode maten jeg med god samvittighet kan kose meg med, så blir savnet etter sjokolade og søtsaker fullstendig fraværende. Forhåpentlig går det lettere denne gangen enn sist, fordi jeg tross alt har levd relativt sukkerfritt en god stund allerede.

Men, det gjenstår et spørsmål; Kan man leve et fullverdig liv uten kald pils i sola? Det er få ting i livet som er bedre enn det. Og i så mange sammenhenger. Utepilsen på brygga eller på et pledd i parken. En kald pils på verandaen etter jobb, til grillmaten, til kortspill og til solnedgang. Det er alltid godt med en pils. «Kan du ikke drikke hvitvin isteden da?» sier de, de som vil være snille og bidra. Nei for tenkt, jeg kan ikke det! Ikke før noen hoster frem en vin det smaker øl av.

SAMSUNG

Sprekker jeg på noe i løpet av sommeren, så blir det nok her. Har hørt det skal finnes noen gode «lavkarbovarianter» av øl på polet. Tips mottas med takk. Og for de som ikke har lagt merke til det, så er det ikke færre karbohydrater i lavkarboølet man får i butikken, det er mindre karbohydrater. Jeg undrer meg stadig over hvordan man krymper en karbohydrat.

Nå er det mulig du får inntrykk av at jeg drikker fælt. Jeg gjør i grunnen ikke det, og de nærmeste ukene blir helt alkoholfrie. Til jeg er i gang, sånn skikkelig. PT’en må også vente litt, for akkurat i denne overgangen er det helt greit å bare rusle rundt på treningssenteret og dytte litt på de tunge tingene. Men så, om et par uker braker det løs. Jeg gru/gleder meg!

Og det var foreløpig alt jeg hadde å si om den saken. Men bare vent, jeg har alltid mer å si om ting.
Vekta etter en uke med fest og poker i Dublin? Opp 0,7 kg. Og det var det jammen verdt!