treningsform

Om å finne en treningsform man liker

I forhold til mange overvektige som begynner å trene har jeg en stor fordel; Jeg vet at jeg egentlig liker å trene.
Som tenåring spilte jeg håndball, og var aktiv løkkefotballspiller. Jeg gikk til og med skiturer i marka om vinteren.
Jeg tror sånt sitter i kroppen. Selv etter at man har passert førti.
I tillegg har jeg trent periodevis hele livet. Jeg har startet nesten fra bunnen av før. Og jeg vet at når jeg kommer over kneika, så skviser jeg mer enn gjerne en treningsøkt i mellom to andre gjøremål. Det er min motivasjon i det helvete det er å begynne å trene.

Tenk de som aldri har trent da! De som ikke var best etter Nina i ballspill av jentene på barne- og ungdomsskolen. De som egentlig ikke likte gym, og aldri har vært med i organisert idrett.

«Det er viktig å finne en treningsform man liker.»

Sprøyt og tullprat!  Det er ikke mulig. Et utrent menneske, ikke minst med en overvektig kropp, dumper ikke over en treningsform man liker. All fysisk aktivitet er fælt når man er tung og utrent. Herlighet, verden er full av trapper, så man tar heisen. Alt gjør vondt. Det finnes ikke trening som er morsom for en utrent kropp. Seriøst. Det finnes ikke! Det er jo tungt å gå til bilen!

Min fordel er at jeg vet at på andre siden av denne pinen så finnes det tilfredsstillelse. Jeg vet at trening kan være godt. Så jeg biter tenna sammen og gjør det. Lenge før jeg har funnet en treningsform jeg liker. For akkurat nå liker jeg ingen ting.

Og her er bilde:

DSC_0012
Jeg tok dette bildet for å legge det ut her (man må jo bevise at man snakker sant) og tenkte; Men, jeg ser ikke tjukk nok ut! DET har jeg aldri noen gang, noen sinne, ever, tenkt om et bilde før. Jeg ser som regel mer enn tjukk nok ut og normalt sett ville jeg elsket dette bildet. Tror jeg har fått meg treningstøy med bra cut. #dagensoutfit