veddemål

SMART mål – veddemål

Jeg har satt meg et mål. Et veddemål. Penger i en pott, de som gjennomfører deler potten. I utgangspunktet kanskje ikke det aller smarteste av mål man kan sette seg, men en god hjelp til få å hodet på plass og kroppen i gang igjen.

Foto: PokerNorge

Foto: PokerNorge

Pokerspillere kan brukes til så mangt og denne gangen som «slankebuddies». Fem-seks mannfolk og jeg skal ned ti prosent av kroppsvekten innen 7.juni. For meg kom initiativet på et helt perfekt tidspunkt. Jeg var akkurat i ferd med å prøve å dra meg fremover, da jeg plutselig fikk drahjelp. Og dermed var jeg i gang.

S – Spesifikt – et konkret minimum antall kilo ned på en bestem tid
M – Målbart – jepp
A – Attraktivt – på flere måter, mest prestisje, men også et poeng å få tilbake pengene sine
R – Realistisk – ja, helt innafor med moderat, jevn vektnedgang
T – Tidsbegrenset – 7. juni

I utgangspunktet tenker jeg at jeg skal jo ikke slanke meg. Jeg skal leve på en sånn måte at konsekvensen blir vektnedgang, og fortsette å leve sånn for å unngå vektøkning. Og den viktigste konsekvensen av bra kosthold og økt aktivitet er ikke vektnedgang i det hele tatt, men mindre vondt og generelt bedre helse.

På mange måter bryter dette med det jeg sa tidligere om at jeg skal gjøre det samme som før. For dette har jeg faktisk ikke gjort før. Jeg har aldri satt målene mine i forhold til antall kilo ned på en gitt tid. Årsaken til det er jo at jeg mener det er underordnet. Dermed har jeg bare satt kortsiktige mål for kosthold og trening, og langsiktige mål som ikke var relatert til konkret vekt. Så; jeg prøver noe nytt.
Hadde fristen vært kortere, så det måtte sterk lut og sultekur til for å gjennomføre, så hadde det ikke vært aktuelt. Men her er vi helt innafor det som er mulig på et ordinært kosthold, og håpet er at det er nok til å få feste i et godt spor igjen.

Så nå er det skjema for mye jeg skal ned hver uke, på bakgrunn av aktiviteter jeg vet jeg skal de ukene. Har ikke lagt inn vektnedgang i ferie (skal ha to uker ved påske, den første for å spille poker-nm i Dublin), men heller ingen oppgang. Litt usikker på hvor realistisk det er, men håper å «ha litt å gå på» om det ikke skulle holde helt akkurat i ferien.

Pr i dag ligger jeg 0,7 kg bak skjema. Hadde lagt inn litt mer «gratis» i starten enn det ble, men tror jeg skal ta det igjen og velger å ikke få hetta.

Foreløpig har jeg altså tro på dette som motivasjonsfaktor. Litt rart veddemål er det jo, for jeg håper strengt tatt at jeg ikke vinner en krone fra de andre, og jeg tror ikke de håper å vinne fra meg heller. De kommer i hvert fall ikke til å si det høyt.

Ønsk meg lykke til da!

Hvis jeg gir opp så lykkes jeg aldri!

Jaaada, neida, men sååå…. var vi her igjen da. Egentlig hadde jeg tenkt å være her igjen helt i stile. Kjente at jeg egentlig skammet meg litt over å være akkurat her igjen. Hvor da? På startstreken! Hva gir du meg? Igjen!!?

Eller, jeg har startet nå da, men siden sist har det vært labert med trening og håpløst med kostholdet. Fra tidlig høsten og til midt i jula. Atter en gang. Og jeg tenkte at nå skal jeg bare late som ingenting, komme i gang igjen og aldri si til noen at det gikk på trynet. Bare late som det har vært sånn hele tiden. Late som jeg har stålkontroll.

Men jeg har ombestemt meg. Få dette trollet ut i lyset! Hvorfor skal jeg skamme meg over å være akkurat som en hel haug av andre overvektige som har forsøkt å gå ned i vekt utallige ganger og ikke fått det til? Jeg er jo sånn. Det er jo det som er sant. Og jeg nekter å akseptere skamfølelsen. Den tar jeg tak i og sparker bak. Dette er vanskelig og det er greit at det er det.

Sånn. Da var det sagt.

Det er en ting til jeg nekter; Jeg nekter å gi meg! Blånekter! For hvis jeg gir meg, så kommer jeg jo aldri til å lykkes. Hvis jeg ikke prøver igjen, så får jeg det aldri til.

Denne gangen har jeg ikke falt heeeelt tilbake da. I praksis har jeg det, men ikke i hodet. Derfor ønsket jeg meg en fitbit til jul, og gavekort i sportsbutikk. Til piggsko Antagelig spiste jeg sjokolade da jeg sa det.

Og det ble fitbit, og det var den som gjorde at jeg tok til vettet, midt mellom jul og nyttår. Hvorfor? Fordi den måler hvilepuls. Det var ikke gode nyheter.

fitbit

Skjerp deg sa fitbit. And I did! Nå ligger vi på sofaen til lading begge to.

Likevel kom jeg ikke helt i gang. Kuttet sukker, sprakk, kuttet igjen, sprakk og kuttet igjen. Tok en spinningtime, avbestilte den neste, gjennomførte en time igjen, gikk en tur, men ikke en til. Det humpet og gikk, og var på sett og vis en klar forbedring, men jeg må ha bedre fokus enn det.

Så dukket det opp en motivasjonsfaktor. Den dukket av alle steder opp på pokerklubben. Det er viktig å sette seg mål, så nå har jeg satt meg et veddemål. En liten gjeng med folk – mannfolk og meg – skal gå ned 10% av kroppsvekten innen 7. juni. Vi putter innsatsen i en pott, og de som greier det deler potten. Jeg greier det!

Det er nok ikke en optimal motivasjonsfaktor over tid, men foreløpig får den duge. Den var bra nok til å sparke meg i gang, og på lørdag var det brått slutt på karbohydratene igjen. Og i dag var jeg på styrketreningstime på Elixia. Begge deler er bra, men kombinasjonen karbokutt og rask styrketrening på lat kropp er brutal. Det blir så fort tomt. Men det blir lettere. Og det skal jeg bli også!

Så, jeg er i gang igjen. Og om du har prøvd en haug av ganger før og ikke fått det til, så blir du kanskje med en gang til? For en ting vet jeg; det er ikke bare meg. Og skamme oss, det gidder vi ikke!