vektnedgang

Så buksene faller

Neida, jeg vandrer ikke rundt bukseløs. Det skulle da virkelig tatt seg ut. Vi har ikke særlig streng dresskode på jobben, men om jeg dukket opp uten bukser så er det mulig det ville blitt nevnt. Mulig det også ville skapt en viss grad av oppstandelse og ikke så rent lite bekymring.

Nei, jeg holder buksene på. I hvert fall når det er det som er passende. Og til, fra og under arbeidsdagen er det greit å være relativt påkledd synes jeg.

Men jeg har altså et par olabukser som jeg bruker mye. De er med litt sånn stretch og satt lenge som limt til kroppen. Jeg har lagt merke til at det etter hvert har blitt antydning til luftrom et par steder på dem, men i dag da jeg gikk ut av bilen måtte jeg heise dem opp igjen. Altså; på skikkelig gubbevis måtte jeg ta tak i livet på buksa og dra den opp igjen. Hurra!

Den kan fortsatt brukes en god stund altså, men likevel; jeg kan seriøst merke på klærne at bedre livsstil gir mindre kropp. Jeg raser fortsatt ikke ned i vekt, men jeg går ned, uke etter uke. Det er fortsatt ikke sånn at det synes særlig godt, men det er litt deilig å merke at klærne begynner å sitte løsere. Det sier meg at jeg gjør noe riktig.

Da jeg valgte å droppe kaloritelling, men heller være restriktiv i forhold til karbohydrater, var en av «beskyldningene» som kom at jeg gjorde det for å få raske resultater. Jeg må innrømme at når det gjaldt muskelsmerter så ønsket jeg lynraske resultater. Jeg er mye bedre nå enn for et par måneder siden, så det er vel kanskje det jeg har fått. Ikke bra, men veldig mye bedre.

Når det gjelder vekta, så ønsker jeg resultatene, men jeg synes dette tempoet er helt glimrende. Det er egentlig en estetisk greie. Skulle gjerne vært slank i morgen, jeg, men ville ikke hatt den huden som slang rundt kroppen om det skjedde. For det er jo bare å erkjenne at den neppe er særlig elastisk lenger. Den henger med når kroppen utvider seg, men den trekker seg neppe tilbake i racerfart. Helt bra blir den sikkert ikke i det hele tatt, men med jevn vektnedgang i gangfart, så gir jeg den i hvert fall en sjanse.

Med andre ord; Jeg måtte heise opp buksa da jeg gikk ut av bilen i dag, og om enda noen uker så passer den ikke. Men jeg kan jo ikke vente til den faller helt av med å være litt stolt, sant?

uke21